Nå kan du registrere deg for symposiet «Towards the new Arctic Ocean – Past, Present, Future».

Meteorologisk institutt er årets vertskap for den tre dager lange workshopen om sjøis og sjøisvarsling som Arven etter Nansen forskere deltok i.

Vi har lagt til rette for at du skal finne data frå oss. Du kan søkje etter data frå det året det vart samla, eller etter typar – det er alt opp til deg kva du vil ha.

Vårt prosjekt Arven etter Nansen har eksistert i fem år og har alle dei åra har vi synt fram at ein kan ha god balanse av kjønn på toppnivå. Ikkje berre er prosjektet vårt leia av ei kvinne, men 40% av prosjektleiinga er kvinner. Berre for å toppe det heile, så består administrasjonen til prosjektet berre av kvinner.

Nå kan du sende inn ditt vitskaplege bidrag til vårt komande symposium

I fjor nådde vi 100 publikasjoner i prosjektet siden 2018, og nå ett år senere har vi publisert 60 til. Våre forskere er produktive, og resultatene renner inn i prosjektet.

I går melde The International Arctic Science Committee (IASC) at 2023 medaljen går til Professor Paul Friedrich Wassmann her ved UiT. Han får utmerkinga for sitt eineståande og langvarige arbeid for å forbetre kunnskapen om økologien i Polhavet og evna til å kombinere solid vitskap og heilskapleg drivkraft for å bringe saman ulike disiplinar.

Polartorsk på Svalbard er viktig for hele næringskjeden, men den er truet av både klimaendringer og økt menneskelig aktivitet rundt øygruppen. Det er derfor ekstra viktig å forstå faktorene som påvirker bestanden, og hvor mye den egentlig tåler. Arven etter Nansens siste forskningstokt hadde fokus på dette.

Isdekningen på Polhavet minsker stadig. I sommer ble miljøet under polisen undersøkt ved hjelp av instrumenter utviklet ved NTNU.

Vi har alle høyrt om metangassutslepp som til dømes frå Sibir som utgjer ein trugsel mot klima og gigantiske gassutblåsingar på havbotnen i Barentshavet. Men no synar ny forsking frå UiT fram ei anna side av metangassen, der gassen er ein ressurs og kjem mange dyr til gode.

Nordnorsk Vitensenter og UiT inviterte 80 5-åringer fra seks barnehager i Tromsø med på en imaginær forskningsekspedisjon til Nordpolen. Oppdraget til de unge forskerne var å ta havbunnsprøver på ulike steder på ferden fra Tromsø mot ishavet, og finne ut hvilke dyr som er størst i prøvene.

I juni og juli i år, har hetebølger slått ut land i Europa, Nord Afrika, Midtøsten og Asia, med temperatur på over 40 grader. Det er mindre kjent at hetebølger også forekommer i havet. I likhet med hetebølger på land har marine hetebølger potensiale til å endre økosystemer og forårsake store økonomiske tap innen fiskeri og akvakultur, noe som igjen krever økt fokus på og forståelse for forekomsten og virkningen av hetebølger i havet.

Etter to år med digitale møte var styre i Arven etter Nansen samla til eit fysisk møte ved UiT i dag

For første gang har forskerne trålt pelagisk under isen i Polhavet. Fangsten ble mager, men forskerne oppdaget mange «søringer». Selv Polhavet er altså ikke et rent arktisk økosystem.

Med bakgrunn i en ny og kritisk energisituasjon, hvordan handterer vi sårbare naturområder og klimakrise opp mot behovet for energi?

Forskarar varslar at miljø og livet i arktisk vert no permanent endra av denne oppvarminga, det hastar å forbetre klimaet

Grafiske abstrakter, infografikk, plakater med ett lysbilde for digitale konferanser – måten vitenskapelige resultater presenteres på i dag krever økte design- og illustrasjonsferdigheter. Dette er grunnen til at vi i Arven etter Nansen arrangerte et praktisk kurs om hvordan man illustrerer vitenskapelige funn på en visuelt attraktiv måte

Et banebrytende forsøk fant sted i slutten av mai. På samme tid og sted undersøkte forskere livet i havet i Kongsfjorden på Svalbard ved hjelp av flere typer fartøy og sensorer.

Artsmangfaldet vert større i Arktis for kvar år, med mykje nye artar frå sør som kjem til. Randi Ingvaldsen (HI) og Raul Primicerio (UiT) arbeider i prosjektet Arven etter Nansen, og seier at desse artane vil presse ut eksisterande artar, og vil nok på sikt endre heile økosystemet i Barentshavet. Dette er ikkje gode nyhende for artar som allereie lever der.

I 2021 var vi halvveis gjennom Arven etter Nansen prosjektet, og 2021 var det året vi tok en opptelling på hva vi hadde gjort til nå

Arven etter Nansen (AeN) er ein heimstad for over 30 PhD studentar. Elliot Sivel (HI/UiT) den fyrste av AeN sine studentar som forsvarte sitt arbeid 22. april. Evalueringsprosessen inkluderte både ein prøveforelesing om modulering av interaksjonar mellom artar utsett for endringar i miljø og menneskeskapte utfordringar, og han hadde også ein disputaspresentasjon med tittelen Investigating the drivers of the Nordic Seas food-web dynamics using Chance and Necessity modelling.

Siden 2018 har Arven etter Nansen prosjektet hatt 16 tokt i Barentshavet. Dette har gitt oss verdifull og viktig kunnskap om Barentshavets fysiske, kjemiske og biologiske forhold gjennom flere sesonger i forskjellige områder. Denne nye kunnskapen trenger vi for å kunne vurdere mulige påvirkninger på et endret marint system og vi trenger den for å fortsette den bærekraftige bruken av marine ressurser som for eksempel torsk, som er en viktig nøkkelart å undersøke for Arven etter Nansen prosjektet.

Arven etter Nansen har mange sterke kvinnelige forskere. Prosjektet ønsker å ha et fokus på dette temaet og har både kvinner i toktledelse og en kvinnesterk administrasjon. Selv om dette er en merkedag, vil vi likevel spørre ulike kvinner som deltar i prosjektet om deres arbeid og hva de sier om kvinner i akademia i dag.

Et internasjonalt ekspertpanel har vurdert prosjektet Arven etter Nansen og slår i sin rapport fast at de er svært godt fornøyde med framgangen og forskningsresultatene ved halvgått prosjektperiode.

Det pleide å være iskaldt, arktisk hav, men nå ligner det stadig mer på områdene lenger sør. Denne såkalte «atlantifiseringen» skyldes sterkere påvirkning fra atlanterhavsvann.

Sesonghavis har vært vanlig i Arktis i flere tusen år, frem til vår tid. Men det er likevel noen store forskjeller mellom da og nå. Dagens havis krymper i et urovekkende høyt tempo grunnet global oppvarming, mens fortidas havis fikk smelte og vokse i en uforstyrret naturgitt rytme.

Viktige grupper av dyreplankton under havisen som planktiske foraminiferer og pteropoder med skal, vart undersøkt gjennom polarnatta i desember 2019. Vi ville sjå korleis dei takla havforsuring og oppvarming av Polhavet. Dei har det fortsatt bra!

Det pleide å være iskaldt, arktisk hav, men nå ligner det stadig mer på områdene lenger sør. Denne såkalte «atlantifiseringen» skyldes sterkere påvirkning fra atlanterhavsvann.

Marine hetebølger, skiftende økosystemer og havissmelting er bare noen av de mange temaene på åresmøtet til forskningsprosjektet Arven etter Nansen i Trondheim. Arven etter Nansen er nå halvveis i sitt 6-årige løp og går nå inn i en fase med mer fokus på resultater for alle disipliner som er involvert.

Ambisjonen til Arven etter Nansen- prosjektet er å utdanne og rekruttere en ny generasjon polarforskere, ledere, lærere og beslutningstakere, som kan hjelpe samfunnet med å forstå og håndtere de enorme klimainduserte endringene i våre polare områder. Derfor er prosjektets 70 PhD- og postdoktorer/stipendiater kjernen i dette prosjektet.

Tidligere i sommer mottok Nansen Legacy postdoktor Khuong Dinh fra Universitetet i Oslo det prestisjetunge stipendet fra Norges Forskningsråd. Støtten gir forskertalent under 40 år muligheter til å forfølge egne ideer og lede et forskningsprosjekt. Stipendet gis til de som har vist potensial til å utføre forskning av høyt vitenskapelig kvalitet.

Vårt vitenskapelige mannskap på 35 personer for Nansen Legacy-tokt JC2-2-Polhavet vil tilbringe fem uker ombord på den norske isbryteren og forskningsfartøyet Kronprins Haakon, med avreise torsdag 24 august 2021. Toktledere er Agneta Fransson (NPI) og Bodil Bluhm (UiT).

125 år siden Frams ekspedisjon kom tilbake

Spørsmålet stilles ikke fordi vi er nysgjerrige på badetemperaturen før ferien– den vet vi er ganske kald uansett når vi snakker om Barentshavet. Men fordi vi prøver å forstå hvorfor klimaendringene har så stor innvirkning det nordlige Barentshavet, og hva endringene innebærer for økosystemet.

Som navnet tilsier så er polartorsk (Boreogadus saida) en nordlig art. Polartorsk har faktisk en slags «frostvæske» i blodet som gjør at den kan oppholde seg i sjøvann ned mot frysepunktet. Polartorsken er den vanligste planktonspisende fiskearten i Arktis, og den utgjør selv et viktig byttedyr for torsk, sel, hval, sjøfugl og andre dyr i Arktis. Polartorsk er derfor, sammen med lodde, en svært viktig brikke i økosystemet, ikke bare i Barentshavet, men i hele Arktis.