Arven etter Nansen hadde en av de mest leste blogginnleggene på forskning.no i 2020.

Årsmøtet til Arven etter Nansen var digitalt i år. Fra Meteorologisk institutt bidro forskere med presentasjoner om hvordan været påvirker havstrømmene inn i Barentshavet, hvordan iskanten beregnes og med en workshop om innovasjon rettet mot brukere.

Intervju med Louise Steffensen Schmidt (Arven etter Nansen), postdoc, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo. Nylig presenterte hun sin forskning i foredraget: Variability in glacier meltwater runoff to the Barents Sea, på Arven etter Nansens 3. årsmøte, 10-12 november 2020.

Å forstå hvem som spiser hvem er viktig for å beskrive hvordan næring og energi beveger seg mellom artene i marine økosystem. Forskningsfeltet blomstrer som aldri før takket være ny teknologi og mer avanserte metoder. Disse tillater oss å avdekke hittil ukjente sammenhenger som tidvis rokker ved kjente paradigmer innen økologien.

Den fyrste modelleringsstudien av korleis ein gjennomfører eit berekraftig fiskeri for fiskeriforvaltninga i Barentshavet.

Atlantifisering gjør Arktis preget av varmere havtemperaturer og redusert havis. Barentshavet er «hot spot» for disse endringene, noe som har brede sosioøkonomiske og miljømessige konsekvenser i regionen. Imidlertid er det foreløpig ingen fullstendig forståelse av hva som forårsaker havoppvarmingen.

Lenge har ein tenkt at varmt vatn som flyter langs Svalbards vestkyst transportar nok varme til å smelte havis effektivt. Til tross for denne teorien, er det naudsynt å ha nok målingar for at Atlanterhavsstraumen for å bevise dette.

Sist vinter, eit sjeldan syn i Barentshavet openbara seg: Havis nådde Bjørnøya, eit ganske sørleg punkt for havis. Vi må attende til 80- og 90-talet for å minnast noko slikt. Undrar du på korleis dette kan gå til i desse globale oppvarmingtider og havissmelting?

Polartorsk er ein viktig fiskeart som overfører energi frå dyreplankton til større dyr. Polartorsk er avhengig av havis for gyting og dei tidlege åra av livet deira. Redusert isdekke kan derfor påverke overleving og vekst av ung polartorsk. Anten gjennom å stadar å gøyme seg for å verte eten, eller tilgangen av byttedyr.

Vi er stolte av å gi et glimt av våre mange prosjektaktiviteter fra 2019. Årsrapporten framhever den nye vitenskapelige kunnskapen som har begynt å dukke opp og presenterer noen av våre forskningsaktiviteter, våre forskere og rekrutter.

Denne våren skulle 36 av forskerne i Arven etter Nansen prosjektet ha returnert fra de isdekte havområdene i Barentshavet med nye data om hvordan livet i havet arter seg i en tidlig vår i og under havisen.

Jeg er privilegert. Jeg har jobbet på noen av de mest utilgjengelige steder på jorden, og jeg har sett livsformer som bare noen få kjenner til, og noen som ikke engang har fått et navn enda.

I 1893 la Fridtjof Nansen grunnlaget for moderne dypvannsforskning med sin ekspedisjon over Polhavet. Mer enn hundre år senere tar forskningsprosjektet «Arven etter Nansen» opp tråden.

Den arktiske sjøisen er i bevegelse heile året. Den utvidar seg til sitt ytterste i mars, og når sitt minimum i september. Variasjonane gjennom året, og frå år til år, beror på vind, vær, og havstraumane. Men Arktis er i endring.

Kombinasjonen miljøgifter og varmere klima kan gjøre det vanskeligere for livet i arktiske farvann.

I dette seminaret som Tekna arrangerer vil dere få vite mer om prosjektet i sin helhet og vi vil også gå litt dypere inn i to delprosjekter.

Pionerene Fridtjof Nansen og Bjørn Helland-Hansen fikk rett: Endringer i hav og klima kan varsles. Vi nordmenn er kjent for å være over gjennomsnittlig opptatt av været, og værvarselet styrer

Vi har med blant annet fotografer, forfattere, journalister og kunstnere om bord på toktene våre. De formidler og forteller historier fra toktene og gir et innblikk i hva som skjer når vi forsker til prosjektet Arven etter Nansen om bord FF Kronprins Haakon.

Hege Holen Paulsrud var med på tokt i 2019 og formidlet store bilder på lerret til små tegneseriehistorier om forskning og livet om bord. Hun skrev også blogg om opplevelsene om bord.

Eit sidearrangement i Arctic Frontiers organisert av Marit Registad og Alf Håkon Hoel, UiT Kva skal til for å få eit berekraftig fiskeri? Med bakgrunn i erfaringane frå den arktiske

Sidearrangement til Arctic Frontiers organisert av Arven etter Nansen Korleis kan kunnskap frå avanserte forskingsprosjekt nå ut til publikum og dei som har mynde til å ta avgjersle? Korleis kan

Fridtjof Nansens ferd med «Fram» fra 1893 til 1896 regnes som en av tidendes viktigste polarekspedisjoner. Men tross uvær, kulde og mørke feiret polarheltene jul i isødet.

Polhavet framstår som et ugjestmildt sted uforenelig med liv når vi ser bilder av Ousland og Horn som kjemper seg mot sør med stadig mindre mat igjen på dag 85 over den arktiske havisen. Dag for dag følger vi de to polfarerne og skipet Lance som jobber seg mot hverandre. Meter for meter i kulde og mørke. Åtte grader lengre øst ligger forskningsskipet Kronprins Haakon. Der er det 35 forskere ombord som skal skaffe kunnskap om biologi og fysiske forhold i og under havisen i regi av forskningsprosjektet Arven etter Nansen. Der Ousland og Horn kjemper for livet over vann, med stor oppmerksomhet om all aktivitet og strabaser de møter, vet vi veldig lite om livet under vann på denne tiden av året.

Når vi snakker om Arktis blir det ofte mye tall. Hvor mye is som smelter, hvor gammel den er, hvor mye havnivået eller temperaturen stiger og så videre. Det er

FF «Kronprins Haakon» seiler inn i mørketida med to uker forskningstokt rundt Svalbard.

Forskerne i Arven etter Nansen stoler på egne evner når det gjelder å forutsi den framtidige utviklinga i Barentshavet. De mener havområdet er i ferd med å bli mer sårbart.
– Det er et alvorlig varsel, sier havforsker Benjamin Planque.

Akvaplan-niva-forsker Vladimir Savinov er ombord det russiske forskningsfartøyet Dalnie Zelentsy, på overvåkningstokt i det østlige Barentshavet. Gjennom et samarbeid mellom Murmansk Marinbiologiske Stasjon (MMBI) og Akvaplan-niva skal Savinov ta prøver

Ved å ta hensyn til den isolerende snøen som legger seg på sjøisen, utviklet forskerne en ny metode for værvarsling i Arktis. Luften i Arktis er iskald. Når det er

Lars H. Smedsrud er professor ved Universitetet i Bergen, og en av forskerne i Arven etter Nansen. Han er også en av forfatterne bak FNs klimapanels ferske rapport om hav

Da Amundsen i 1922 lastet et fly ombord i «Maud», var planen å fly over Nordpolen. Hundre år etter kan en drone fortsatt finne mye nytt i luften over Arktis.

For å forstå Arktis bedre, skal hundrevis av forskere fra hele verden ut på det største polare forskningstoktet noen sinne. Isbryteren seiler fra Tromsø på fredag.

Er vi sikre på at det bare er klimaendringene som fører til at torsken fortrenger den langt mindre polartorsken i farvannene rundt Svalbard? Nei, det er vi ikke, skriver Jørgen Berge og Paul Renaud.

Norge har lenge vært en polarnasjon. Jakten på arktiske marine råvarer ga nordmenn tidlig erfaring med, og kunnskap om, arktiske farvann, som seinere ble styrket og systematisk beskrevet av store

Mens du fortsatt nyter sommerens varme og et bugnende utvalg frukt og bær, foregår det en storstilt klargjøring for vinteren lengre nord. I det nordlige Barentshavet «vet» planter og dyr

Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt Årsrapporten for 2018 er klar, og kan lastes ned her. Det første året av Arven etter Nansen-prosjektet er vel gjennomført. Det har vært

Strømmene i havet endrer seg som følge av klimaendringer. Måten det skjer på overrasker forskerne. Teksten ble publisert på NRK.no 1. juni 2019. – Det er overraskende at samtidig som

Denne vinteren var iskanten i Barentshavet tilbake til normalen. Det høres paradoksalt ut, men det er det ikke. Teksten ble publisert i Aftenposten på nett og papir 23. april. Nordøst

Planteplankton er notorisk vanskelig å telle, litt som å prøve å telle støvpartikler i lufta. Nå kan en selvgående undervannsrobot gjøre jobben. Roboten er oppkalt etter den norske havforskeren Harald

Varmere hav, endret fiskemønster og snøkrabbeinvasjon fører til økt press på bunndyrene i Barentshavet. Det kan gi redusert artsmangfold.

Været i nordområdene påvirker været i Norge. Hull i isen mellom Svalbard og Grønland kan vise seg å være en nøkkel til bedre værvarsling.

Bli bedre kjent med Marit Reigstad, prosjektleder i Arven etter Nansen, i jubileumspodcast fra Universitetet i Tromsø.

«Atlantifisering» av havet nord og øst for Svalbard kan føre til endrede økosystemer.

Økosystemet i Barentshavet ser ut til å være mer motstandsdyktig enn hva vi tidligere trodde, faktisk kan vi håpe på at mer biologisk energi tilføres næringskjedene.

I dag starter Nansen-paleotokt med forskningsskipet «Kronprins Haakon». Målet med toktet er å undersøke den naturlige variasjonen av isdekket og innstrømmingen av stadig mer atlantisk vann i Barentshavet.

Eggene flyter rett under isen. Der er det både mørkt og kaldt, men de trives akkurat der. De små ynglene til polartorsken trives best når gradestokken synker ned under null.

Når forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» legger ut fra Longyearbyen, har masterstudenten Aleksander Libæk fått hyre. Han skal hente inn data fra havstrømmene som han skal jobbe med i årene framover. For forskerne er det bare ett problem: Isen er ikke der.

Teamet på det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» blogger på forskning.no om sine erfaringer og foreløpige resultater.

Et raskt klimaskifte flytter iskanten ut av Barentshavet. Arter knyttet til is, som isbjørn og noen selarter, mister viktige leveområder, og sjøisen hindrer ikke petroleumsvirksomhet.