Nyhetsarkiv

Illustrer din vitenskap

Grafiske abstrakter, infografikk, plakater med ett lysbilde for digitale konferanser – måten vitenskapelige resultater presenteres på i dag krever økte design- og illustrasjonsferdigheter. Dette er grunnen til at vi i Arven etter Nansen arrangerte et praktisk kurs om hvordan man illustrerer vitenskapelige funn på en visuelt attraktiv måte

Les mer
Nymphon Stroemi

Nye artar i Arktis aukar

Artsmangfaldet vert større i Arktis for kvar år, med mykje nye artar frå sør som kjem til. Randi Ingvaldsen (HI) og Raul Primicerio (UiT) arbeider i prosjektet Arven etter Nansen, og seier at desse artane vil presse ut eksisterande artar, og vil nok på sikt endre heile økosystemet i Barentshavet. Dette er ikkje gode nyhende for artar som allereie lever der.

Les mer

Årsrapporten 2021

I 2021 var vi halvveis gjennom Arven etter Nansen prosjektet, og 2021 var det året vi tok en opptelling på hva vi hadde gjort til nå

Les mer

Fyrst ut i Arven etter Nansen – Elliot Sivel forsvarte sin doktorgrad

Arven etter Nansen (AeN) er ein heimstad for over 30 PhD studentar. Elliot Sivel (HI/UiT) den fyrste av AeN sine studentar som forsvarte sitt arbeid 22. april. Evalueringsprosessen inkluderte både ein prøveforelesing om modulering av interaksjonar mellom artar utsett for endringar i miljø og menneskeskapte utfordringar, og han hadde også ein disputaspresentasjon med tittelen Investigating the drivers of the Nordic Seas food-web dynamics using Chance and Necessity modelling.

Les mer

Arven etter Nansens kunnskapstokt vinter

Siden 2018 har Arven etter Nansen prosjektet hatt 16 tokt i Barentshavet. Dette har gitt oss verdifull og viktig kunnskap om Barentshavets fysiske, kjemiske og biologiske forhold gjennom flere sesonger i forskjellige områder. Denne nye kunnskapen trenger vi for å kunne vurdere mulige påvirkninger på et endret marint system og vi trenger den for å fortsette den bærekraftige bruken av marine ressurser som for eksempel torsk, som er en viktig nøkkelart å undersøke for Arven etter Nansen prosjektet.

Les mer

Vi feirer kvinner i forskning!

Arven etter Nansen har mange sterke kvinnelige forskere. Prosjektet ønsker å ha et fokus på dette temaet og har både kvinner i toktledelse og en kvinnesterk administrasjon. Selv om dette er en merkedag, vil vi likevel spørre ulike kvinner som deltar i prosjektet om deres arbeid og hva de sier om kvinner i akademia i dag.

Les mer
Morven Muilwjik

Så mange typer is!

Når sjøvann blir kaldt nok så når det frysepunktet (-1.8C) og det dannes et lag med sjøis på toppen. Men visste du at det finnes mange forskjellige typer sjøis?

Les mer
Andreas Wolden, HI

Godt levert så langt av Arven etter Nansen

Et internasjonalt ekspertpanel har vurdert prosjektet Arven etter Nansen og slår i sin rapport fast at de er svært godt fornøyde med framgangen og forskningsresultatene ved halvgått prosjektperiode.

Les mer

Flere tusen år gammel gjørme skjulte havissvar

Sesonghavis har vært vanlig i Arktis i flere tusen år, frem til vår tid. Men det er likevel noen store forskjeller mellom da og nå. Dagens havis krymper i et urovekkende høyt tempo grunnet global oppvarming, mens fortidas havis fikk smelte og vokse i en uforstyrret naturgitt rytme.

Les mer
BP6 Fig2_e.jorda-molina

Framtiden til Arktis på agendaen – Årsmøte 2021

Marine hetebølger, skiftende økosystemer og havissmelting er bare noen av de mange temaene på åresmøtet til forskningsprosjektet Arven etter Nansen i Trondheim. Arven etter Nansen er nå halvveis i sitt 6-årige løp og går nå inn i en fase med mer fokus på resultater for alle disipliner som er involvert.

Les mer

Paul Wassmann fikk pris for polarforskning

Paul Wassmann ble tildelt Framkomiteens belønning for polarforskning. Han fikk prisen for sitt mangefasetterte arbeid innenfor arktisk forskning og hans aktive rolle i å påvirke dagsorden for forskningen.

Les mer
Samlebilde fra artikkelen

En ny generasjon av polarforskere etablerer seg

Ambisjonen til Arven etter Nansen- prosjektet er å utdanne og rekruttere en ny generasjon polarforskere, ledere, lærere og beslutningstakere, som kan hjelpe samfunnet med å forstå og håndtere de enorme klimainduserte endringene i våre polare områder. Derfor er prosjektets 70 PhD- og postdoktorer/stipendiater kjernen i dette prosjektet.

Les mer
isampifode gammarus

Polhavet – utilgjengelig, ukjent og i endring

Tenk deg et sted nesten uten sesongvariasjoner og hvor solstrålene aldri når. Hver eneste dag er stummende mørk og bitende kald, uansett hvilken dato kalenderen viser. Vi snakker om dyphavet. Omtrent halvparten av jordoverflaten består av hav dypere enn 3000 m og dyphavsbunn er faktisk et av de vanligste habitatene på jorda. Mye vanligere enn landjorda der vi holder til. Lenge ble dyphavet oppfattet som ødemark hvor forholdene var for ekstreme for levende organismer, og derfor ikke interessante å undersøke.

Les mer
Khoung_Amalie Marie B Gravelle_UiO

Prestisjefylt stipend til postdoktor i Arven etter Nansen

Tidligere i sommer mottok Nansen Legacy postdoktor Khuong Dinh fra Universitetet i Oslo det prestisjetunge stipendet fra Norges Forskningsråd. Støtten gir forskertalent under 40 år muligheter til å forfølge egne ideer og lede et forskningsprosjekt. Stipendet gis til de som har vist potensial til å utføre forskning av høyt vitenskapelig kvalitet.

Les mer
Gruppebildet JC2-2

Inn i det dype ukjente sentrale arktiske bassenget

Vårt vitenskapelige mannskap på 35 personer for Nansen Legacy-tokt JC2-2-Polhavet vil tilbringe fem uker ombord på den norske isbryteren og forskningsfartøyet Kronprins Haakon, med avreise torsdag 24 august 2021. Toktledere er Agneta Fransson (NPI) og Bodil Bluhm (UiT).

Les mer
Polar bears footprints on the sea ice

Sommer i en smeltedam

Det er juli, med alt som skal tilhøre. Det er tåke, det er is, og det er minusgrader i luft og vann. For mange er det nok ikke dette som gir en typisk sommerfølelse, men for oss er det sommer i Arktis som gjelder. Ved 82 grader nord er tropenetter og bading fra brygga byttet ut med lange dager prøveinnsamling, både fra is og sjø.

Det er noe mystisk å være ved 82 grader nord. Og det jeg søker etter, det får meg til å føle meg litt som en detektiv i isødet. En arktisk Sherlock Holmes. Men hva er da mysteriet som skal løses?

Les mer
Åpen havis

Er sommeren i Barentshavet varm i år?

Spørsmålet stilles ikke fordi vi er nysgjerrige på badetemperaturen før ferien– den vet vi er ganske kald uansett når vi snakker om Barentshavet. Men fordi vi prøver å forstå hvorfor klimaendringene har så stor innvirkning det nordlige Barentshavet, og hva endringene innebærer for økosystemet.

Les mer
Polartorsk

Usikkerhet om sjøisens betydning for polartorsken

Som navnet tilsier så er polartorsk (Boreogadus saida) en nordlig art. Polartorsk har faktisk en slags «frostvæske» i blodet som gjør at den kan oppholde seg i sjøvann ned mot frysepunktet. Polartorsken er den vanligste planktonspisende fiskearten i Arktis, og den utgjør selv et viktig byttedyr for torsk, sel, hval, sjøfugl og andre dyr i Arktis. Polartorsk er derfor, sammen med lodde, en svært viktig brikke i økosystemet, ikke bare i Barentshavet, men i hele Arktis.

Les mer
Group gliders

En reise over Polarfronten

I løpet av de første to dagene i Barentshavet fullførte vi kryssingen av Polarfronten, hele veien fra det varme saltholdige atlantiske sjøvannet i sør til det kalde ferske arktiske sjøvannet i nord.

Les mer
17 mai in the Arctic

I fotsporene til Nansen

En stamme på 36 forskere satte seil til Barentshavet om bord på forskningsfartøyet Kronprins Haakon for å studere det nordlige Barentshavet om våren som en del av Arven etter Nansen prosjektet. Til tross for alle de teknologiske fremskrittene siden Nansens tid, trenger du fortsatt en god blanding av ferdigheter og karakterer for å gjøre oppdraget til en suksess. Vår stamme hadde absolutt den blandingen, og det var et privilegium å lede stammen på sitt arktiske oppdrag sammen som sjef og medhøvding.

Les mer
Labelling sampling bottles prior to sampling is an important and time consuming task

En reise til det kjente ukjente

Vi forlot havna i Tromsø 14.mai. Endelig, etter 10 dager i isolasjon og møtevirksomhet med andre toktdeltagere som til nå bare hadde vært små ansikt på skjermene, ble vi sluppet løs om bord på Helmer Hanssen som skal være vårt hjem de neste ni dagene.

Les mer
RV Helmer Hanssen Tromsø UiT

Fyrstehandserfaring om bord FF Helmer Hanssen

For fyrste gang i mitt liv, vil eg få sjå og oppleve korleis våren og planktonbløminga i Barentshavet vil sjå ut. Fartøyet er snart klar for å ta oss om bord, og vi sitter i isolasjon på vakre Sommarøy i Troms. Mine tankar no er på reisa: Korleis vil det bli?

Les mer
The author, Mikko Vihtakari, collecting a sample of under ice algae using a slurp gun (photo: Peter Leopold).

Det dype mørkeblå havet i Arktis

Støyen og stresset har stoppet opp et øyeblikk. Jeg er under en is-rygg i Polhavet. Det er 15 meter havis over meg og rundt 3000 meter vann nedenfor. Verden rundt meg er dypblå bortsett fra noen hvite flekker av is og avgrunnen med svart vann under meg. Stillhet. Ødemark. Kjærlighet.

Les mer
group picture ARCTOS/NL Polar front expedition 2021

Der det varme Atlanterhavsvannet møter Arktisk kulde

Havet er ikke så uendelig som vi ofte tror det er. Det er faktisk delt inn i forskjellige områder og regioner, alt fra det iskalde polarvannet til de varme tropiske områdene. Innenfor ulike leveområdene har arter utviklet seg med tanke på å takle de utfordrende forholdene der de bor. Men hva med der to områder møtes og blandes? Vil det være andre arter som trives spesielt der? Vil det være unike næringskjeder og andre biologiske interaksjoner der? Og vil disse områdene bli viktige for fiskeri, fugler og sjøpattedyr?

Les mer
Some of the benthos team labelling and preparing samples before they get muddy. (Photo by Eric Jorda Molina)

På tide med litt skittsnakk

Vann, vann, overalt på denne blå planeten. Men havet har også en skitnere side, for under bølgene er det solid (om enn ofte grumsete) grunn. Selv skitt fra land ender på havbunnen til sist. Faktum er, at grunnen under havet er kritisk for opprettholdelsen av en sunn planet. De færreste innser dette, ettersom naturdokumentarer om havet vanligvis bokstavelig talt har et mer nyvasket fokus.

Les mer
Testing av nytt autonomt fartøy i Barentshavet Foto: Adam Steer, NPI

Våren ligger i lufta

Tenk deg at du ligger ned på bakken i en skog en solfylt vårdag og ser oppover til tretoppene. Varme solstråler som faller gjennom grenene, varmer opp ansiktet ditt og fuglene kvitrer i det fjerne. Tenk deg at alle trestammer, grener og kvister er borte og det er bare bladene som flyter høyt over deg.

Les mer
36 forskere på vei om bord FF Kronprins Haakon

Våren – et biologisk kritisk vindu i Arktis

I Arven etter Nansen-prosjektet undersøker vi det nordlige Barentshavet og det tilstøtende Nansen-bassenget. Disse viktige områdene i Polhavet er spesielt utsatt for endringer i klimaet vårt med konsekvenser for de marine og is-relaterte økosystemene.
Tre sesongtokt er allerede utført, og toktet vi legger ut på nå vil sette et punktum for denne sesongundersøkelsen. Vi gjennomfører disse sesongtoktene for å kunne skille sesongvariasjoner fra langsiktige trender, men også for å identifisere utviklingen over et år. Sesongbaserte tokt utgjør en nøkkelkomponent i dette prosjektet.

Les mer
Our little planet of ice – working on Nansen Legacy process station P6 at 81.5 degrees north (Photo: Adam Steer, Norwegian Polar Institute).

Alt må jo ha et sted å leve

Her på FF Kronprins Haakon i det nordlige Barentshavet er vi vår egen lille verden. Vi lever og jobber sammen i en boble nesten helt fjernt fra vår vanlige verden. I vårt mikrokosmos blir vi påminnet om at vi alle må ha et sted å leve, og også at vi må forstå hvordan det fungerer, for at systemet vi lever i skal fungere godt.

Les mer
Polar bear checks out equipment on the ice. Photo Andreas Wolden

Mikroliv i Arktis er òg viktig

Hei frå nok ein fin dag på det største forskingsfartøyet i Noreg – Kronprins Haakon. Etter å ha ete ein nydeleg pizzalunsj, kom eg opp på sjuande dekk (ja, stemmer, denne båten har 10 dekk!), for å skrive denne bloggen til deg frå konferanserommet. Eit hyggjeleg, koseleg rom med flott utsikt. Så korleis hamna og overlever ei jente frå sør i India der vinteren er 20 grader varm, her oppe i Arktis, spør du?

Les mer
Water sampling 2021

Jakten på det skjulte livet i vann

Livet om bord i et forskningsfartøy har sin egen og unike rytme. Tid operer litt annerledes her, både fordi det er litt intense dager med prøveinnsamling og analysering, men også fordi båten rett og slett har sin egen tidssone. Når man driver med forskning i Arktis på dette tidspunktet på året er det viktig at man følger solen så godt det lar seg gjøre. En konsekvens av dette er at de høyere maktene om bord i FF Kronprins Haakon har bestemt seg for at vi skal ligge to timer foran vanlig tid på det norske fastlandet. Sol er en dyrebar ressurs i Arktis i mars, så dagene må utnyttes og da bestemmer vi like greit tiden selv.

Les mer
First ice station. Photo Nadjejda Espinel, NPI

Spenning om bord FF Kronprins Haakon

Det er en uke siden vi forlot Tromsø. Forskningsfartøyet Kronprins Haakon har veldig raskt blitt vårt hjem, og vi nyter livet ombord. Etter et par dager gjennom tøff sjø er det roligere nå. Rask fart gjennom åpent vann har nå endret seg til rolig fart gjennom is som må brytes for at vi skal passere. Grovt hav førte til at noen av oss ble sjøsyke, men det er nå borte. Stille hav har nå endret seg til stabil støyende is. Å bryte gjennom 40-70 cm tykk is er ikke lydløs, og ørepropper er nå et must i de nedre delene av skipet hvis du vil hvile deg når som helst – dag eller natt – når du ikke jobber.

Les mer
Endeleg framme på is-stasjonen. No er sola så vidt over horisonten på 79.5 grader nord (eigentleg under, men lyset snik seg over kanten fordi det blir bøygd gjennom atmosfæren). Foto: Tore Mo-Bjørkelund, NTNU.

Isflakspagaten

Føljetongen om 16 Arven etter Nansen-forskarar på tokt i ishavet held fram. Denne gongen møter vi “Kaptein Vom” og eit trøblete isflak.

Les mer
Glade forskarar fekk attende Harald

Ei uventa reise til djupet

Då Gandalf den grå vart slagen av demonen Barlog og fall ned i djupet frå den smale steinbrua, inne i fjellet Khazad Dum, mista brorskapets ring håpet om å vinne. Dei mista ein kjær følgjesven og guide. Og når undervassfartyet Harald ikkje returnerte etter eit rutineoppdrag, kjende vi på same frykta som følgjesvenane til Gandalf den grå.

Les mer
solnedgang på FF Kronprins Haakon

Hvor mange oseanografer trengs for å bære en koffert?

Svaret er to. I hvert fall om en skal «fly» i spesialbygd kurv ut på et isflak for å måle istykkelsen med bor og målestav og så til slutt sette igjen en koffert full av elektronikk som skal måle bølger i isen. Og når «the eagle has landed» står mannskapet klar med rifle.

Les mer
Pancake ice Barents Sea

Den perfekte front

Etter snart en uke på «Arven etter Nansen»-tokt seiler vi nå inn i sjøisen og blir værende der til vi skal sørover til Tromsø mot slutten av februar. For oss som bor i Longyearbyen var gleden stor da vi for noen dager siden endelig fikk se solen igjen, så vidt over horisonten, etter fire måneder uten!

Les mer