Norge har lenge vært en polarnasjon. Jakten på arktiske marine råvarer ga nordmenn tidlig erfaring med, og kunnskap om, arktiske farvann, som seinere ble styrket

Mens du fortsatt nyter sommerens varme og et bugnende utvalg frukt og bær, foregår det en storstilt klargjøring for vinteren lengre nord. I det nordlige

Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt Årsrapporten for 2018 er klar, og kan lastes ned her. Det første året av Arven etter Nansen-prosjektet er

Strømmene i havet endrer seg som følge av klimaendringer. Måten det skjer på overrasker forskerne. Teksten ble publisert på NRK.no 1. juni 2019. – Det

Denne vinteren var iskanten i Barentshavet tilbake til normalen. Det høres paradoksalt ut, men det er det ikke. Teksten ble publisert i Aftenposten på nett

Planteplankton er notorisk vanskelig å telle, litt som å prøve å telle støvpartikler i lufta. Nå kan en selvgående undervannsrobot gjøre jobben. Roboten er oppkalt

Varmere hav, endret fiskemønster og snøkrabbeinvasjon fører til økt press på bunndyrene i Barentshavet. Det kan gi redusert artsmangfold.

Været i nordområdene påvirker været i Norge. Hull i isen mellom Svalbard og Grønland kan vise seg å være en nøkkel til bedre værvarsling.

Bli bedre kjent med Marit Reigstad, prosjektleder i Arven etter Nansen, i jubileumspodcast fra Universitetet i Tromsø.

«Atlantifisering» av havet nord og øst for Svalbard kan føre til endrede økosystemer.

Økosystemet i Barentshavet ser ut til å være mer motstandsdyktig enn hva vi tidligere trodde, faktisk kan vi håpe på at mer biologisk energi tilføres næringskjedene.

I dag starter Nansen-paleotokt med forskningsskipet «Kronprins Haakon». Målet med toktet er å undersøke den naturlige variasjonen av isdekket og innstrømmingen av stadig mer atlantisk vann i Barentshavet.

Eggene flyter rett under isen. Der er det både mørkt og kaldt, men de trives akkurat der. De små ynglene til polartorsken trives best når gradestokken synker ned under null.

Når forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» legger ut fra Longyearbyen, har masterstudenten Aleksander Libæk fått hyre. Han skal hente inn data fra havstrømmene som han skal jobbe med i årene framover. For forskerne er det bare ett problem: Isen er ikke der.

Teamet på det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» blogger på forskning.no om sine erfaringer og foreløpige resultater.

Et raskt klimaskifte flytter iskanten ut av Barentshavet. Arter knyttet til is, som isbjørn og noen selarter, mister viktige leveområder, og sjøisen hindrer ikke petroleumsvirksomhet.