I løpet av de første to dagene i Barentshavet fullførte vi kryssingen av Polarfronten, hele veien fra det varme saltholdige atlantiske sjøvannet i sør til det kalde ferske arktiske sjøvannet i nord.

Primærprodusentene: isalger og planteplankton

En stamme på 36 forskere satte seil til Barentshavet om bord på forskningsfartøyet Kronprins Haakon for å studere det nordlige Barentshavet om våren som en del av Arven etter Nansen prosjektet. Til tross for alle de teknologiske fremskrittene siden Nansens tid, trenger du fortsatt en god blanding av ferdigheter og karakterer for å gjøre oppdraget til en suksess. Vår stamme hadde absolutt den blandingen, og det var et privilegium å lede stammen på sitt arktiske oppdrag sammen som sjef og medhøvding.

Havet er ikke så uendelig som vi ofte tror det er. Det er faktisk delt inn i forskjellige områder og regioner, alt fra det iskalde polarvannet til de varme tropiske områdene. Innenfor ulike leveområdene har arter utviklet seg med tanke på å takle de utfordrende forholdene der de bor. Men hva med der to områder møtes og blandes? Vil det være andre arter som trives spesielt der? Vil det være unike næringskjeder og andre biologiske interaksjoner der? Og vil disse områdene bli viktige for fiskeri, fugler og sjøpattedyr?

Start av tokt med FF Kronprins Haakon for å se på vinterprosesser i det nordlige Barentshavet og tilgrensende del av Polhavet

Svaret er to. I hvert fall om en skal «fly» i spesialbygd kurv ut på et isflak for å måle istykkelsen med bor og målestav og så til slutt sette igjen en koffert full av elektronikk som skal måle bølger i isen. Og når «the eagle has landed» står mannskapet klar med rifle.

Postdoktor Øyvind Lundesgaard (32 år) har allerede noen svar på det store spørsmålet som opptar han i Arven etter Nansen.

Vinterprosesstoktet i Barentshavet fokuserer på de viktige prosessene som foregår om vinteren når varme og bevegelse mellom hav og atmosfære er størst. Havområdene har tradisjonelt sett vært utilgjengelig på denne tiden av året, men akkurat nå pågår viktige atmosfære- og havprosesser som igjen blir avgjørende for Barentshavet resten av året. Hvor mye av havet blir dekket av is, hvilken vannmasse er dominerende og hvor mye næringssalter er tilgjengelig for plankton før sollyset returnerer, avgjøres av disse prosessene i vintermånedene.

Arven etter Nansen hadde en av de mest leste blogginnleggene på forskning.no i 2020.

Årsmøtet til Arven etter Nansen var digitalt i år. Fra Meteorologisk institutt bidro forskere med presentasjoner om hvordan været påvirker havstrømmene inn i Barentshavet, hvordan iskanten beregnes og med en workshop om innovasjon rettet mot brukere.

Intervju med Louise Steffensen Schmidt (Arven etter Nansen), postdoc, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo. Nylig presenterte hun sin forskning i foredraget: Variability in glacier meltwater runoff to the Barents Sea, på Arven etter Nansens 3. årsmøte, 10-12 november 2020.

Å forstå hvem som spiser hvem er viktig for å beskrive hvordan næring og energi beveger seg mellom artene i marine økosystem. Forskningsfeltet blomstrer som aldri før takket være ny teknologi og mer avanserte metoder. Disse tillater oss å avdekke hittil ukjente sammenhenger som tidvis rokker ved kjente paradigmer innen økologien.

Den fyrste modelleringsstudien av korleis ein gjennomfører eit berekraftig fiskeri for fiskeriforvaltninga i Barentshavet.

Atlantifisering gjør Arktis preget av varmere havtemperaturer og redusert havis. Barentshavet er «hot spot» for disse endringene, noe som har brede sosioøkonomiske og miljømessige konsekvenser i regionen. Imidlertid er det foreløpig ingen fullstendig forståelse av hva som forårsaker havoppvarmingen.

Lenge har ein tenkt at varmt vatn som flyter langs Svalbards vestkyst transportar nok varme til å smelte havis effektivt. Til tross for denne teorien, er det naudsynt å ha nok målingar for at Atlanterhavsstraumen for å bevise dette.

Sist vinter, eit sjeldan syn i Barentshavet openbara seg: Havis nådde Bjørnøya, eit ganske sørleg punkt for havis. Vi må attende til 80- og 90-talet for å minnast noko slikt. Undrar du på korleis dette kan gå til i desse globale oppvarmingtider og havissmelting?

Polartorsk er ein viktig fiskeart som overfører energi frå dyreplankton til større dyr. Polartorsk er avhengig av havis for gyting og dei tidlege åra av livet deira. Redusert isdekke kan derfor påverke overleving og vekst av ung polartorsk. Anten gjennom å stadar å gøyme seg for å verte eten, eller tilgangen av byttedyr.

Vi er stolte av å gi et glimt av våre mange prosjektaktiviteter fra 2019. Årsrapporten framhever den nye vitenskapelige kunnskapen som har begynt å dukke opp og presenterer noen av våre forskningsaktiviteter, våre forskere og rekrutter.

Denne våren skulle 36 av forskerne i Arven etter Nansen prosjektet ha returnert fra de isdekte havområdene i Barentshavet med nye data om hvordan livet i havet arter seg i en tidlig vår i og under havisen.

Jeg er privilegert. Jeg har jobbet på noen av de mest utilgjengelige steder på jorden, og jeg har sett livsformer som bare noen få kjenner til, og noen som ikke engang har fått et navn enda.

I 1893 la Fridtjof Nansen grunnlaget for moderne dypvannsforskning med sin ekspedisjon over Polhavet. Mer enn hundre år senere tar forskningsprosjektet «Arven etter Nansen» opp tråden.

Den arktiske sjøisen er i bevegelse heile året. Den utvidar seg til sitt ytterste i mars, og når sitt minimum i september. Variasjonane gjennom året, og frå år til år, beror på vind, vær, og havstraumane. Men Arktis er i endring.

Kombinasjonen miljøgifter og varmere klima kan gjøre det vanskeligere for livet i arktiske farvann.

I dette seminaret som Tekna arrangerer vil dere få vite mer om prosjektet i sin helhet og vi vil også gå litt dypere inn i to delprosjekter.

Pionerene Fridtjof Nansen og Bjørn Helland-Hansen fikk rett: Endringer i hav og klima kan varsles. Vi nordmenn er kjent for å være over gjennomsnittlig opptatt av været, og værvarselet styrer

Vi har med blant annet fotografer, forfattere, journalister og kunstnere om bord på toktene våre. De formidler og forteller historier fra toktene og gir et innblikk i hva som skjer når vi forsker til prosjektet Arven etter Nansen om bord FF Kronprins Haakon.

Hege Holen Paulsrud var med på tokt i 2019 og formidlet store bilder på lerret til små tegneseriehistorier om forskning og livet om bord. Hun skrev også blogg om opplevelsene om bord.