Nyhetsarkiv

isampifode gammarus

Polhavet – utilgjengelig, ukjent og i endring

Tenk deg et sted nesten uten sesongvariasjoner og hvor solstrålene aldri når. Hver eneste dag er stummende mørk og bitende kald, uansett hvilken dato kalenderen viser. Vi snakker om dyphavet. Omtrent halvparten av jordoverflaten består av hav dypere enn 3000 m og dyphavsbunn er faktisk et av de vanligste habitatene på jorda. Mye vanligere enn landjorda der vi holder til. Lenge ble dyphavet oppfattet som ødemark hvor forholdene var for ekstreme for levende organismer, og derfor ikke interessante å undersøke.

Les mer
Gruppebildet JC2-2

Inn i det dype ukjente sentrale arktiske bassenget

Vårt vitenskapelige mannskap på 35 personer for Nansen Legacy-tokt JC2-2-Polhavet vil tilbringe fem uker ombord på den norske isbryteren og forskningsfartøyet Kronprins Haakon, med avreise torsdag 24 august 2021. Toktledere er Agneta Fransson (NPI) og Bodil Bluhm (UiT).

Les mer
Polar bears footprints on the sea ice

Sommer i en smeltedam

Det er juli, med alt som skal tilhøre. Det er tåke, det er is, og det er minusgrader i luft og vann. For mange er det nok ikke dette som gir en typisk sommerfølelse, men for oss er det sommer i Arktis som gjelder. Ved 82 grader nord er tropenetter og bading fra brygga byttet ut med lange dager prøveinnsamling, både fra is og sjø.

Det er noe mystisk å være ved 82 grader nord. Og det jeg søker etter, det får meg til å føle meg litt som en detektiv i isødet. En arktisk Sherlock Holmes. Men hva er da mysteriet som skal løses?

Les mer
Åpen havis

Er sommeren i Barentshavet varm i år?

Spørsmålet stilles ikke fordi vi er nysgjerrige på badetemperaturen før ferien– den vet vi er ganske kald uansett når vi snakker om Barentshavet. Men fordi vi prøver å forstå hvorfor klimaendringene har så stor innvirkning det nordlige Barentshavet, og hva endringene innebærer for økosystemet.

Les mer
Polartorsk

Usikkerhet om sjøisens betydning for polartorsken

Som navnet tilsier så er polartorsk (Boreogadus saida) en nordlig art. Polartorsk har faktisk en slags «frostvæske» i blodet som gjør at den kan oppholde seg i sjøvann ned mot frysepunktet. Polartorsken er den vanligste planktonspisende fiskearten i Arktis, og den utgjør selv et viktig byttedyr for torsk, sel, hval, sjøfugl og andre dyr i Arktis. Polartorsk er derfor, sammen med lodde, en svært viktig brikke i økosystemet, ikke bare i Barentshavet, men i hele Arktis.

Les mer
Group gliders

En reise over Polarfronten

I løpet av de første to dagene i Barentshavet fullførte vi kryssingen av Polarfronten, hele veien fra det varme saltholdige atlantiske sjøvannet i sør til det kalde ferske arktiske sjøvannet i nord.

Les mer
17 mai in the Arctic

I fotsporene til Nansen

En stamme på 36 forskere satte seil til Barentshavet om bord på forskningsfartøyet Kronprins Haakon for å studere det nordlige Barentshavet om våren som en del av Arven etter Nansen prosjektet. Til tross for alle de teknologiske fremskrittene siden Nansens tid, trenger du fortsatt en god blanding av ferdigheter og karakterer for å gjøre oppdraget til en suksess. Vår stamme hadde absolutt den blandingen, og det var et privilegium å lede stammen på sitt arktiske oppdrag sammen som sjef og medhøvding.

Les mer
Labelling sampling bottles prior to sampling is an important and time consuming task

En reise til det kjente ukjente

Vi forlot havna i Tromsø 14.mai. Endelig, etter 10 dager i isolasjon og møtevirksomhet med andre toktdeltagere som til nå bare hadde vært små ansikt på skjermene, ble vi sluppet løs om bord på Helmer Hanssen som skal være vårt hjem de neste ni dagene.

Les mer
RV Helmer Hanssen Tromsø UiT

Fyrstehandserfaring om bord FF Helmer Hanssen

For fyrste gang i mitt liv, vil eg få sjå og oppleve korleis våren og planktonbløminga i Barentshavet vil sjå ut. Fartøyet er snart klar for å ta oss om bord, og vi sitter i isolasjon på vakre Sommarøy i Troms. Mine tankar no er på reisa: Korleis vil det bli?

Les mer
The author, Mikko Vihtakari, collecting a sample of under ice algae using a slurp gun (photo: Peter Leopold).

Det dype mørkeblå havet i Arktis

Støyen og stresset har stoppet opp et øyeblikk. Jeg er under en is-rygg i Polhavet. Det er 15 meter havis over meg og rundt 3000 meter vann nedenfor. Verden rundt meg er dypblå bortsett fra noen hvite flekker av is og avgrunnen med svart vann under meg. Stillhet. Ødemark. Kjærlighet.

Les mer
group picture ARCTOS/NL Polar front expedition 2021

Der det varme Atlanterhavsvannet møter Arktisk kulde

Havet er ikke så uendelig som vi ofte tror det er. Det er faktisk delt inn i forskjellige områder og regioner, alt fra det iskalde polarvannet til de varme tropiske områdene. Innenfor ulike leveområdene har arter utviklet seg med tanke på å takle de utfordrende forholdene der de bor. Men hva med der to områder møtes og blandes? Vil det være andre arter som trives spesielt der? Vil det være unike næringskjeder og andre biologiske interaksjoner der? Og vil disse områdene bli viktige for fiskeri, fugler og sjøpattedyr?

Les mer
Some of the benthos team labelling and preparing samples before they get muddy. (Photo by Eric Jorda Molina)

På tide med litt skittsnakk

Vann, vann, overalt på denne blå planeten. Men havet har også en skitnere side, for under bølgene er det solid (om enn ofte grumsete) grunn. Selv skitt fra land ender på havbunnen til sist. Faktum er, at grunnen under havet er kritisk for opprettholdelsen av en sunn planet. De færreste innser dette, ettersom naturdokumentarer om havet vanligvis bokstavelig talt har et mer nyvasket fokus.

Les mer
Testing av nytt autonomt fartøy i Barentshavet Foto: Adam Steer, NPI

Våren ligger i lufta

Tenk deg at du ligger ned på bakken i en skog en solfylt vårdag og ser oppover til tretoppene. Varme solstråler som faller gjennom grenene, varmer opp ansiktet ditt og fuglene kvitrer i det fjerne. Tenk deg at alle trestammer, grener og kvister er borte og det er bare bladene som flyter høyt over deg.

Les mer
36 forskere på vei om bord FF Kronprins Haakon

Våren – et biologisk kritisk vindu i Arktis

I Arven etter Nansen-prosjektet undersøker vi det nordlige Barentshavet og det tilstøtende Nansen-bassenget. Disse viktige områdene i Polhavet er spesielt utsatt for endringer i klimaet vårt med konsekvenser for de marine og is-relaterte økosystemene.
Tre sesongtokt er allerede utført, og toktet vi legger ut på nå vil sette et punktum for denne sesongundersøkelsen. Vi gjennomfører disse sesongtoktene for å kunne skille sesongvariasjoner fra langsiktige trender, men også for å identifisere utviklingen over et år. Sesongbaserte tokt utgjør en nøkkelkomponent i dette prosjektet.

Les mer
Our little planet of ice – working on Nansen Legacy process station P6 at 81.5 degrees north (Photo: Adam Steer, Norwegian Polar Institute).

Alt må jo ha et sted å leve

Her på FF Kronprins Haakon i det nordlige Barentshavet er vi vår egen lille verden. Vi lever og jobber sammen i en boble nesten helt fjernt fra vår vanlige verden. I vårt mikrokosmos blir vi påminnet om at vi alle må ha et sted å leve, og også at vi må forstå hvordan det fungerer, for at systemet vi lever i skal fungere godt.

Les mer
Polar bear checks out equipment on the ice. Photo Andreas Wolden

Mikroliv i Arktis er òg viktig

Hei frå nok ein fin dag på det største forskingsfartøyet i Noreg – Kronprins Haakon. Etter å ha ete ein nydeleg pizzalunsj, kom eg opp på sjuande dekk (ja, stemmer, denne båten har 10 dekk!), for å skrive denne bloggen til deg frå konferanserommet. Eit hyggjeleg, koseleg rom med flott utsikt. Så korleis hamna og overlever ei jente frå sør i India der vinteren er 20 grader varm, her oppe i Arktis, spør du?

Les mer
Water sampling 2021

Jakten på det skjulte livet i vann

Livet om bord i et forskningsfartøy har sin egen og unike rytme. Tid operer litt annerledes her, både fordi det er litt intense dager med prøveinnsamling og analysering, men også fordi båten rett og slett har sin egen tidssone. Når man driver med forskning i Arktis på dette tidspunktet på året er det viktig at man følger solen så godt det lar seg gjøre. En konsekvens av dette er at de høyere maktene om bord i FF Kronprins Haakon har bestemt seg for at vi skal ligge to timer foran vanlig tid på det norske fastlandet. Sol er en dyrebar ressurs i Arktis i mars, så dagene må utnyttes og da bestemmer vi like greit tiden selv.

Les mer
First ice station. Photo Nadjejda Espinel, NPI

Spenning om bord FF Kronprins Haakon

Det er en uke siden vi forlot Tromsø. Forskningsfartøyet Kronprins Haakon har veldig raskt blitt vårt hjem, og vi nyter livet ombord. Etter et par dager gjennom tøff sjø er det roligere nå. Rask fart gjennom åpent vann har nå endret seg til rolig fart gjennom is som må brytes for at vi skal passere. Grovt hav førte til at noen av oss ble sjøsyke, men det er nå borte. Stille hav har nå endret seg til stabil støyende is. Å bryte gjennom 40-70 cm tykk is er ikke lydløs, og ørepropper er nå et must i de nedre delene av skipet hvis du vil hvile deg når som helst – dag eller natt – når du ikke jobber.

Les mer
Endeleg framme på is-stasjonen. No er sola så vidt over horisonten på 79.5 grader nord (eigentleg under, men lyset snik seg over kanten fordi det blir bøygd gjennom atmosfæren). Foto: Tore Mo-Bjørkelund, NTNU.

Isflakspagaten

Føljetongen om 16 Arven etter Nansen-forskarar på tokt i ishavet held fram. Denne gongen møter vi “Kaptein Vom” og eit trøblete isflak.

Les mer
Glade forskarar fekk attende Harald

Ei uventa reise til djupet

Då Gandalf den grå vart slagen av demonen Barlog og fall ned i djupet frå den smale steinbrua, inne i fjellet Khazad Dum, mista brorskapets ring håpet om å vinne. Dei mista ein kjær følgjesven og guide. Og når undervassfartyet Harald ikkje returnerte etter eit rutineoppdrag, kjende vi på same frykta som følgjesvenane til Gandalf den grå.

Les mer
solnedgang på FF Kronprins Haakon

Hvor mange oseanografer trengs for å bære en koffert?

Svaret er to. I hvert fall om en skal «fly» i spesialbygd kurv ut på et isflak for å måle istykkelsen med bor og målestav og så til slutt sette igjen en koffert full av elektronikk som skal måle bølger i isen. Og når «the eagle has landed» står mannskapet klar med rifle.

Les mer
Pancake ice Barents Sea

Den perfekte front

Etter snart en uke på «Arven etter Nansen»-tokt seiler vi nå inn i sjøisen og blir værende der til vi skal sørover til Tromsø mot slutten av februar. For oss som bor i Longyearbyen var gleden stor da vi for noen dager siden endelig fikk se solen igjen, så vidt over horisonten, etter fire måneder uten!

Les mer
ice pancakes in Barents Sea

Pannekaker med dønning attåt – en stemningsrapport fra Vintertoktet til Arven etter Nansen

Etter fire døgn er F/F Kronprins Haakon kommet til 35 grader øst. Vi dro fra Longyearbyen tirsdag kveld 12. februar og har seilt mot sør og øst på jakt etter isen. Pannekakeis er første stadium i isfrysing og et tydelig tegn på at det har vært bølger i sving. Disse skal vi måle med et lite instrument som står på en stake foran baugen. Vi har forsøkt oss allerede, men etter to dager i åpent hav var det dekket med så mye is fra sjøsprøyt at vi nesten ikke fikk instrumentet opp igjen på dekk.

Les mer
Forskningsfartøyet Kronprins Haakon i isen

Vintermørkets hemmeligheter

Vinterprosesstoktet i Barentshavet fokuserer på de viktige prosessene som foregår om vinteren når varme og bevegelse mellom hav og atmosfære er størst. Havområdene har tradisjonelt sett vært utilgjengelig på denne tiden av året, men akkurat nå pågår viktige atmosfære- og havprosesser som igjen blir avgjørende for Barentshavet resten av året. Hvor mye av havet blir dekket av is, hvilken vannmasse er dominerende og hvor mye næringssalter er tilgjengelig for plankton før sollyset returnerer, avgjøres av disse prosessene i vintermånedene.

Les mer
Barentshavet

Forskning på hav, vær og is

Årsmøtet til Arven etter Nansen var digitalt i år. Fra Meteorologisk institutt bidro forskere med presentasjoner om hvordan været påvirker havstrømmene inn i Barentshavet, hvordan iskanten beregnes og med en workshop om innovasjon rettet mot brukere.

Les mer
who eats whom

Hva spiser de minste dyrene i Arktis?

Å forstå hvem som spiser hvem er viktig for å beskrive hvordan næring og energi beveger seg mellom artene i marine økosystem. Forskningsfeltet blomstrer som aldri før takket være ny teknologi og mer avanserte metoder. Disse tillater oss å avdekke hittil ukjente sammenhenger som tidvis rokker ved kjente paradigmer innen økologien.

Les mer
Net, harvest, fishing, gear

Berekraftig fiskeri

Den fyrste modelleringsstudien av korleis ein gjennomfører eit berekraftig fiskeri for fiskeriforvaltninga i Barentshavet.

Les mer

Mekanismer under atlantifisering av Arktis

Atlantifisering gjør Arktis preget av varmere havtemperaturer og redusert havis. Barentshavet er «hot spot» for disse endringene, noe som har brede sosioøkonomiske og miljømessige konsekvenser i regionen. Imidlertid er det foreløpig ingen fullstendig forståelse av hva som forårsaker havoppvarmingen.

Les mer

Den vikande iskanten

Sist vinter, eit sjeldan syn i Barentshavet openbara seg: Havis nådde Bjørnøya, eit ganske sørleg punkt for havis. Vi må attende til 80- og 90-talet for å minnast noko slikt. Undrar du på korleis dette kan gå til i desse globale oppvarmingtider og havissmelting?

Les mer

Storleiken til polartorsken har auka i Barentshavet dei siste 30 åra

Polartorsk er ein viktig fiskeart som overfører energi frå dyreplankton til større dyr. Polartorsk er avhengig av havis for gyting og dei tidlege åra av livet deira. Redusert isdekke kan derfor påverke overleving og vekst av ung polartorsk. Anten gjennom å stadar å gøyme seg for å verte eten, eller tilgangen av byttedyr.

Les mer

Arven etter Nansen årsrapport for 2019

Vi er stolte av å gi et glimt av våre mange prosjektaktiviteter fra 2019. Årsrapporten framhever den nye vitenskapelige kunnskapen som har begynt å dukke opp og presenterer noen av våre forskningsaktiviteter, våre forskere og rekrutter.

Les mer
Christian Morel /www.christianmorel.net

Viruseffekt på arktisk havforskning

Denne våren skulle 36 av forskerne i Arven etter Nansen prosjektet ha returnert fra de isdekte havområdene i Barentshavet med nye data om hvordan livet i havet arter seg i en tidlig vår i og under havisen.

Les mer
FF Kronprins Hakon på tokt i Barentshavet for Arven etter Nansen. (Foto: Christian Morel)

Viruseffekt på arktisk havforskning

Denne våren skulle 36 av forskerne i Arven etter Nansen prosjektet ha returnert fra de isdekte havområdene i Barentshavet med nye data om hvordan livet i havet arter seg i en tidlig vår i og under havisen.

Les mer
Iskanten av Christian Morel

Å forutsjå den vandrande iskanten

Den arktiske sjøisen er i bevegelse heile året. Den utvidar seg til sitt ytterste i mars, og når sitt minimum i september. Variasjonane gjennom året, og frå år til år, beror på vind, vær, og havstraumane. Men Arktis er i endring.

Les mer

Streaming Arrangement

I dette seminaret som Tekna arrangerer vil dere få vite mer om prosjektet i sin helhet og vi vil også gå litt dypere inn i to delprosjekter.

Les mer

Klimavarsling – En arv etter Nansen

Pionerene Fridtjof Nansen og Bjørn Helland-Hansen fikk rett: Endringer i hav og klima kan varsles. Vi nordmenn er kjent for å være over gjennomsnittlig opptatt av været, og værvarselet styrer

Les mer
Nansen sitat

«Hva skal der overhovedet være til at ligge der oppe i isen at rode»

Vi har med blant annet fotografer, forfattere, journalister og kunstnere om bord på toktene våre. De formidler og forteller historier fra toktene og gir et innblikk i hva som skjer når vi forsker til prosjektet Arven etter Nansen om bord FF Kronprins Haakon.

Hege Holen Paulsrud var med på tokt i 2019 og formidlet store bilder på lerret til små tegneseriehistorier om forskning og livet om bord. Hun skrev også blogg om opplevelsene om bord.

Les mer