Møtast for fyrste gong etter Covid nedstenging

Nytt i haust er at styret no er utvida med to representantar for å inkludere brukargrupper og yngre forskarar frå prosjektet. Etter nokre utskiftingar i laupet av siste året er det også fleire representantar frå ulike institusjonar som også fekk møtast for fyrste gong i styresamanheng.

Prosjektet går no inn i si siste fase, og har no fokus på å samstille resultat frå prosjektet, men også å ivareta samarbeidet på både forskar- og institusjonsnivå som ein har bygd opp gjennom prosjektperioden. Camilla Brekke, prorektor ved UiT og styreleiar i Arven etter Nansen er veldig nøgd med prosjektet ho er ein del av.

– Det er ingen tvil om at dette forskingsprosjektet er ein stor suksess. Prosjektet leverer forsking i verdsklasse, der forhalda i den nordlege delen av Barentshavet vert framheva gjennom eit solid tverrfagleg samarbeid. Særleg viktig er det å merke seg at eit 70-talls yngre forskarar no spring ut av prosjektet. Dette er neste generasjon polarforskarar, og styret i Arven etter Nansen er særleg opptekne av at Noreg bør satse strategisk på denne gruppa no framover, seier Brekke.

Arven etter Nansen er eit unikt prosjekt i nasjonal samanheng i kraft av storleiken og den faglege bredda. 230 forskarar frå ti institusjonar samarbeider om å forstå korleis endringane i klima og menneskeleg aktivitet påverkar økosystem i den arktiske delen av Barentshavet.