Økosystemet i Barentshavet er grunnlaget for Norges rikeste fiskerier, og det forventes at størstedelen av de uoppdagede petroleumsressursene i Norge vil bli funnet her. Økt menneskelig tilstedeværelse i – og kommersiell utnyttelse av – det sesongmessige isdekte nordlige Barentshavet og tilstøtende Polbassenget er allerede tydelig, og forventes å fortsette å øke. Dette gjør bærekraftig forvaltning av det «norske» Arktis til en nasjonal prioritering og en internasjonal satsing.

Det er et presserende behov for et bedre vitenskapelig kunnskapsgrunnlag før det nordlige Barentshavet og Polhavet blir åsted for økt menneskelig utnyttelse og kommersiell aktivitet. Med mer rekreasjons- og kommersiell bruk av Arktis, er det et øyeblikkelig behov for mer pålitelige prognoser for tøffe værforhold. Direkte relatert, men på en lengre tidsskala, er varsling og fremskrivning av fremtidig klima og tilhørende endringer i økosystemet, slik at samfunnet kan forvalte fornuftig og tilpasse seg.

Fremtidig bærekraftig forvaltning av det nordlige Barentshavet og det tilstøtende Polhavet er sterkt avhengig av en effektiv kunnskapsoverføring og en god dialog mellom forskere og de ulike interessentene i Arktis. Dette er grunnen til at Arven etter Nansen har viet en arbeidspakke til effektiv formidling av resultatene, noe som sikrer en langsiktig innflytelse og arv fra prosjektet.

Gjennom arbeidsmøtediskusjoner om risiko knyttet til forskjellige scenarier for et fremtidig Barentshav, gjennom bidrag til nasjonale og internasjonale paneldebatter, og ved å foreslå kvantitative verktøy for integrert økosystembasert forvaltning for Barentshavet til ICES, bidrar prosjektet til å formidle ny kunnskap til samfunnet og til beslutningstakere på en omfattende måte.