Unge forsker på let etter dyr i havbunnsprøver tatt på et imaginær tokt fra Tromsø til Nordpolen (Bilde: Sorgenfri barnehage)
Opplegget er del av Science for kids, et prosjekt av Nordnorsk Vitensenter, forskningsprosjektet Arven etter Nansen, Arctic Frontiers, og UiT’s Skolelaboratoriet. Opplegget gir barnehager i Tromsø kommune mulighet til å la 5-åringene forske på et spørsmål de har valgt selv under veiledning og hjelp fra pedagogene ved Nordnorsk Vitensenter og UiT.
Barns undring og tenkemåte i sentrum
Barnas undring og tenkemåter står i sentrum av dette opplegget, samtidig som ungene skal få et innblikk i naturvitenskapelig arbeids- og tenkemåte. Og det er her forskningsekspedisjonen til Nordpolen kom inn i bildet.
Hvordan er det å forske?
Denne leke-ekspedisjonen er nemlig første byggestein i en felles refleksjon i lag med barna om å finne ut hva forskning er og hvordan forskerne jobber. Ekspedisjonen og påfølgende arbeid med bunnprøvene fortalte barna hvordan en forsker ville finne svar på spørsmålet Finner vi samme arter i havbunnen fra forskjellig plasser i havet? Og er det samme art som er mest tallrik på alle de ulike stedene?
Repetert prøvetaking av havbunnen ved tre ulike stasjoner var bare første steg. Neste steg var en nøye analyse av bunnprøven – en plastkasse fylt med sand og bunndyr i farget akryl. Her gjaldt det ikke bare om å finne alle dyrene i sanden, men også om å observere små forskjeller mellom dyrene av samme form. Er skjellene av samme form med ulike farge samme art, eller tre ulike arter? Og hva med flerbørstemarkene hvor noen er hvitere enn andre?
Ved kyststasjonen (øverste bilde) fant ungene tanglopper til å dominere havbunnsprøven, mens flerbørstemarker dominerte i havbunnen fra storhavet og slangestjerner i prøven fra ishavet. (Foto: Lena Seuthe)
Egen havforskerkonferanse
Disse spørsmålene diskuterte ungene under en havforskerkonferanse, hvor de ble enige om hvordan dyrene skulle sorteres i ulike arter. Poenget med dette er å vise ungene på leken måte at for forskerne er fagdiskusjoner en forutsetning for et godt samarbeid, og enighet om hvordan artene skal deles, forutsatt den kvantitative (antall) bestemmelser av hvilken art som det var flest av ved de ulike stasjonene.
Hos 5-åringene varierer mengde- og tallforståelsen. Opplegget la derfor opp til at ungene kunne finne ut hvilken art det var flest av, ikke bare ved å telle men også ved å enten stable dyrebrikkene i høyden, eller legger brikkene etter hverandre i rekker.
Ved en avsluttende forskersamling presentere ungene sine funn fra ulike havbunnsstasjoner for hverandre, og kunne så i felleskapet fastslå at ulike arter dominerer i forskjellige deler av havet.
Forske selv framover
I ukene som kommer, skal ungene nå tenke på egne forskningsspørsmål. Hver barnehage kommer til velge et av ungenes forskningsspørsmål, som de så kommer til å forske på med 5-åringene sine fram til posterpresentasjonen av forskningsresultatene under et stor fest på Vitensenteret i januar. Her kan det ventes spennende resultater på spørsmål som for eksempel ‘Hvor fryser måser ikke på føttene om vinteren?’ eller ‘Får man virkelig mark i magen når man spiser snø?’. Har du lyst til å høre ungenes svar på lignende spørsmål, så får du tar deg en tur til Nordnorsk Vitensenter kommende januar når forskningsposterne henger ute i utstillingen.