Den isfrie og sørlige delen av Barentshavet har vært godt kartlagt og forstått, men den nordlige delen av Barentshavet som er isdekket om vinteren skiller seg ut som et av de polhavsområdene der klima- og endringene innen økosystem er mest markante. En gjennomgang av de fysiske, kjemiske og biologiske forholdene i denne delen av Barentshavet kaster lys over omfattende endringer de siste tiårene.
Det fysiske miljøet i området preges av store årstidsvariasjoner, med delvis havisdekke om vinteren og våren, kontra hovedsakelig åpne farvann om sommeren og høsten. Observasjoner over flere tiår avslører at både luft og havtemperaturer varmes opp, isutbredelsen minker, lagdelingen i havet svekkes og en ser endringer i vannkjemi og i økosystem. Noen av de typiske arktiske kjennetegnene svekkes, men resultatene viser også store forskjeller mellom år, og påvirkning fra storskala variasjoner synliggjør utfordringen med å studere systemer i endring.
– Vi ser at det nordlige Barentshavet påvirkes av et varmere klima. Noen mer sørlige arter kan overleve lenger nord enn før, men likevel ser vi at vi fortsatt har et arktisk økosystem i det nordlige Barentshavet, sier prosjektleder og professor Marit Reigstad (UiT – Norges Arktiske Universitet) og medforfatter i publikasjonen.
Bilde fra Arven etter Nansen-tokt i 2021, med forskningsfartøyet Kronprins Haakon i bakgrunnen. Forskere arbeider på isen med lite eller intet snødekke på. Sebastian Gerland, Norsk polarinstitutt
Bilde fra tokt i 1999 med forskningsfartøyet Lance. Her er det mer snødekke på isen. Sebastian Gerland, Norsk polarinstitutt
Et helt nytt Arktis
De fysiske endringene i Barentshavet med varmere luft og hav, og mindre havis strekker seg langt utover lokal betydning og påvirker havet videre inn i Arktis. Disse endringene spiller en sentral rolle både når det gjelder transport av vannmasser og luft, og hvordan havisen beveger seg mellom nærliggende havområder og internt i Barentshavet.
– Endringene i det vi har sett og undersøkt har betydning også for andre arktiske regioner , sier forsker Sebastian Gerland (Norsk Polarinstitutt) som er hovedforfatter i publikasjonen.
Disse endringene påvirker tilgjengeligheten og dermed hvor mye menneskelig aktivitet som ønskes i regionen, samt at de påvirker økosystemet og dermed også samfunnet økonomisk, spesielt innen fiskeri.
Et endra Arktis krever mer oppfølging
Selv om flere av disse endringene overvåkes og kvantifiseres nå, er det fortsatt begrenset forståelse og data , spesielt for feltobservasjoner i vintermånedene når prøveinnsamlinger er utfordrende på grunn av havisen, mørke og kulde. Forståelsen av samspillet mellom fysiske og biogeokjemiske pådrivere, samt respons frå økosystem og komplekse tilbakekoplingsprosesser, krever videre oppmerksomhet.
– Forskningen om Barentshavets utvikling gir oss ikke bare innsikt i regionens dynamikk, men peker også mot videre behov for enda forbedret forståelse av klimaendringer og dens effekter globalt sett. Hva disse endringene betyr for fremtiden, er et spennende kapittel som utfolder seg under den arktiske horisonten, avslutter Gerland.
Les den vitenskaplige publikasjonen her: https://online.ucpress.edu/elementa/article/11/1/00088/197746/Still-Arctic-The-changing-Barents-Sea
Bilde fra toktet i 2021. Her ser vi en varmeutveksling mellom havet og atmosfære fra 2021. Sebastian Gerland, Norsk polarinstitutt.