Den viktige polartorsken i Barentshavet

– På Svalbard er polartorsken veldig viktig! Ikke bare for fisk, men også for sel, hval og sjøfugl, sier Elena Eriksson, forsker ved Havforskningsinstituttet. 

Hun står blant forskere og studenter fra Havforskningsinstituttet, Universitetssenteret på Svalbard, UiO og University of Oxford, og den erfarne forskeren er blant dem som sorterer fisken aller raskest. 

– Fiskeyngel er også viktig, legger hun til. 

Når strømmene fra Norskehavet går langs kysten av fastlands-Norge drar de både plankton og yngel nordover. Det bidrar til viktige beiteområder i nord. Biomasse av fiskeyngel (torsk, hyse, sild, lodde, og polartorsk) kan være like stor som loddebestanden, og utgjør dermed en stor andel av næringskjeden i tillegg til at de vil bære egne bestander framover. 

Presset fra flere hold
På Svalbard er polartorsk under press, og bestanden påvirkes av global oppvarming. Fisken gyter i områder med is, og når isen forsvinner blir overlevelsen av eggene dårligere. Eggene er store, og flyter under sjøis som  beskytter dem mot uvær og bølger som kan ødelegge den skjøre membranen utenpå eggene. Isen beholder også en stabil temperatur.  

Økt fiske i nordlige havområder, og økt skipstrafikk bidrar til økt stress. 

– Det er viktig å forstå hvordan økosystemet rundt Svalbard fungerer, og hvor mye det egentlig tåler. Hvis vi vil øke menneskelig tilstedetilværelse, hva skjer med polartorsken i systemet? Det vet vi ikke, sier Eriksen. 

En art som har hatt fordeler med oppvarming er  Meganyctiphanes Norvegica, eller norsk storkrill. Tidligere var den observert i det vestlige Barentshavet, men finnes nå overalt. Lodde og polartorsk har vært avhengige av mindre krillarter, men forskerne ser nå at flere fiskearter har begynt å spise storkrillen. 

– Storkrillen er en boreal, varmekjær art som kommer med strømmen fra Norskehavet. Vi ser det samme effekten av oppvarmingen med brun brennmanet. Nå er den utbredt i hele Barentshavet, selv i den arktiske fjorden Isfjorden.