Trenger kvinner et bedre nettverk og støtteapparat?
Lise Øverås tror dette er grunnen; menn har egne nettverk, der man støtter hverandre og inviterer hverandre til formelle og uformelle samlinger og samarbeid. Foto: Eivind Senneset
Lise Øvreås er professor ved UiB og Bjerknessenteret, er også preses i Det Norske Videnskaps-Akademi og forsker i Arven etter Nansen.
Hun synes det er vanskelig å forstå hvorfor andelen av norske kvinnelige professorer fremdeles er så lav, med tanke på at Norge er et av de få land der det fint går an å kombinere familieliv med forskerkarriere.
I Ph.d.- og postdoktornivå er andelen kvinner høy, men etter det går andelen kvinner i vitenskapelige stillinger kraftig ned.
Lise Øvreås deltar i det store nasjonale prosjektet Arven etter Nansen. Strukturen i dette prosjektet gjør henne optimistisk, ettersom prosjektet har et eget program for den nye generasjonen arktiske forskere til å jobbe tverrfaglig med kompetanse som trengs for å møte utfordringene i et raskt skiftende Arktis.
– Når vi har prosjektmøter legges det opp til lengre samlinger for de unge forskerne å diskutere strategier, karriereplaner og hvordan initiere og organisere workshoper. De viser et stort engasjement for faget og motiverer og støtter hverandre på en imponerende måte sier Øvreås.
Les hele intervjuet fra Bjerknessenteret her: https://bjerknes.uib.no/node/3282
Vårin – fremtidens forsker
Vårin er geolog og forsker i Arven etter Nansen. Hun har nettopp kommet ut med ny vitenskapelig publikasjon og har skrevet en blogg om dette. Hun er også intervjuet om arbeidet sitt og Kvinner i forskningsdagen. Hva mener Vårin om kvinner i Norsk forskning?
– Mye er veldig bra. Omtrentlig like mye menn som kvinner tar nå en doktorgrad. Eg trives veldig godt i min stipendiatstilling, og håper at mange flere kvinner ønsker å søke seg inn i akademia. Når det kommer til utfordringer så er det dessverre slik at kvinner og kjønnsminoriteter er underrepresentert i leder- eller professorstillinger. Lenge har flere enn kvinner tatt høyere utdanning, mange kvinner er derfor godt kvalifiserte, kommenterer hun.
Vårin Eilertsen syns det er viktig å ha et trygt forum for å kunne ta opp vanskelige spørsmål, slik som JEDI -gruppen. Privat foto.
Vårin mener også at for å øke mengden av kvinner og kjønnsminoriteter i lederstillinger er det mange ting en kan gjøre.
– Det er viktig med representasjon, aktivt arbeid for å minske lønnsforskjeller, aktivt arbeide mot trakassering og generelt skape et miljø der det er trygt og diskutere disse temaene. Stipendiatar og postdoktorer ved instituttet jeg er en del av har opprettet en JEDI (Justice Equality Diversion Inclusion) gruppe som med anna arbeider med slike spørsmål, forteller Vårin.
Les hele intervjuet med Vårin og bloggen hennes her:
Intervju med Vårin: Fortidas røyndomar på havbotnen – ein geolog sin saga | UiT
Blogg – https://uit.no/nyheter/forskerhjornet/763528/isdekket_i_barentshavet
Utdanning av fremtidens forskere
Vi vet at i Norge er det like mange kvinner som menn som avlegger doktorgrad. Men vi har færre kvinnelige førsteamanuensiser og professorer enn mannlige.
Ambisjonen til Arven etter Nansen- prosjektet er å utdanne og rekruttere en ny generasjon polarforskere, ledere, lærere og beslutningstakere, som kan hjelpe samfunnet med å forstå og håndtere de enorme klimainduserte endringene i våre polare områder. Derfor er prosjektets 70 postdoktorer/stipendiater kjernen i dette prosjektet.
Et stort forskningsprosjekt som Arven etter Nansen – som bygger broer mellom institusjoner, disipliner og generasjoner – oppmuntrer til utvikling av nye nettverk, ferdigheter og kompetanser blant sine unge forskere, og forbereder dem på viktige bidrag både i og utenfor akademia.
Derfor er det veldig positivt for prosjektet at flere av postdoktorene nå har fått faste stillinger. Møt dem her: https://arvenetternansen.com/nb/2021/10/14/en-ny-generasjon-av-polarforskere-etablerer-seg/
Dypdykket i polararkivet etter kvinnestemmer …
Bodil Bluhm (UiT) og Agneta Fransson (NP) er intervjuet i boken til Anka Ryall. Foto: Charlotte Stark.
Og fant nesten ingen. Men de hun fant gjorde dypt inntrykk. Nå gir Anka Ryall ut bok om kvinnene i polararkivet.
Hvor har kvinnene blitt av i den norske polarhistorien, spurte litteraturviter Anka Ryall, og satte i gang å grave i biografiarkivet til Norsk Polarinstitutt. Et arkiv hun hadde lite kjennskap til, frem til polarhistoriker Harald Dag Jølle introduserte henne for det.
Der fant hun historier om kvinner hun aldri hadde hørt om.
– Jeg ble oppslukt. I kvinnenavnene kunne jeg ane konturene av en annerledes polarhistorie enn den som folk flest, meg inkludert, kjente til.
Anka Ryall har også intervjuet Agneta Fransson (NP) og Bodil Bluhm (UiT) til boken sin.
I fjor var høsttoktet ledet av Agneta Fransson (NPI) og Bodil Bluhm (NP). Les deres blogg om tre gode grunner for å besøke Barentshavet her:
https://arvenetternansen.com/nb/2021/08/26/tre-gode-grunner-for-a-besoke-arktis-i-2021/
Les mer om boken her: Dykket i polararkivet etter kvinnestemmer – Norsk Polarinstitutt (npolar.no)
Eva Lau – fra tysk student til stjerne på den arktiske himmelen
Eva Leu, seniorforsker ved Akvaplan-niva, er en stjerne på den arktiske forskerhimmelen. For å oppnå sin status som internasjonalt renommert forsker har hun måttet flytte flere ganger mellom hjemlandet Tyskland og Norge.
Hun har lært seg norsk språk og norsk kultur, hvordan man kler seg og ter seg på feltarbeid i arktiske strøk med avansert forskningsutstyr, hvordan håndtere feltlogistikk og laboratoriearbeid samt hvordan sjonglere en hverdag med to barn og en forskersamboer.
– Gjennom hele mitt yrkesaktive liv så har jeg slitt med at jeg, av ulike årsaker, ikke har kunnet være der ting skjer, og jeg har måttet kjempe for å kunne fortsette med forskning som jeg jo elsker. Men, på grunn av ARCTOS og Akvaplan-niva så har det vært mulig for meg å fortsatt være en ‘del av gjengen’. Med klimaendringene står vi jo midt i store miljømessige omveltninger og gjennom dette fellesskapet får jeg bidra med kunnskap om hvor mye vi har å miste, om vi ikke tar grep, avslutter Eva.
Eva Leu har vært med fellestokt ilag med ARCTOS og Arven etter Nansen i 2021. På toktet med Arven etter Nansen prosjektet i 2021 deltok Eva som del av ARCTOS-nettverket og samlet inn data for å studere hva som styrer planteplanktonets fotosynteseaktivitet ved Polarfronten. I tillegg underviste hun studentene som deltok på toktet.
Les hele intervjuet her: https://www.mynewsdesk.com/no/akvaplan-niva/news/the-faabulous-eva-leu-442224
Eva Leu ilag med toktdeltagerne fra fellestoktet med ARCTOS i fjor. Eva er nr 3 øverst fra venstre. Foto: Charlotte Stark
Sterk stemme internasjonalt og leder
Sist, men ikke minst, er det verdt å nevne at Professor Marit Reigstad, som er vår prosjektleder, er i disse dager i Frankrike under One Ocean Summit Brest der hun har vært med andre forskere fra andre land og jobbet i ulike arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene har kommet med sine forslag til politikere og statsledere i dag, fredag 11. februar.
Meldingen fra Marit og de andre forskerne i arbeidsgruppen om Polhavet var:
– Internasjonal samarbeid og handling er nødvendig for å redusere klimapåvirkningen, tap av biologisk mangfold og fragmentert styring av marine økosystemer.
Se hennes innlegg her: [LIVE] One Ocean Summit – Workshops – YouTube (spol fram til 6.07)
Avslutningsvis vil vi si at vi vet at verden trenger forskning, og forskningen trenger kvinner. Denne dagen er en påminnelse om at kvinner og jenter spiller en viktig rolle i vitenskapsmiljøet og at deres deltakelse bør styrkes. Sterke kvinnelige rollemodeller og gode program for yngre forskere kan være viktige, som et tiltak for å fremme for at framtidens kjønnsminoriteter får større og viktige roller i fremtidens akademia.