Barentshavet står overfor betydelige endringer. Havisen smelter tidligere enn før og legger seg senere. Den nye boken gir deg en oversikt over området og livet i Barentshavet og hvordan det blir påvirket av klimaendringer og økt press fra langreist forurensing og menneskers aktivitet i Arktis.

Arven etter Nansen har vært det største forskningsprosjektet i Norge, og nå er sluttrapporten klar og godkjent av Norges forskningsråd (NFR). Ny relevant kunnskap for vitenskap og samfunn er klar, nye verktøy på plass og et styrket tverrfaglig samarbeid mellom ti institusjoner har vokst seg fram gjennom prosjektperioden (2018-2024).

Sju år med forskning har gitt forskerne i Arven etter Nansen ny kunnskap om hva som skjer i det nordlige Barentshavet når klimaet endres. Nå har forskningsprosjektet kastet anker.

Barentshavet er både en skattekiste og en livsnerve for Norge. Men hvordan sikrer vi en bærekraftig fremtid i et havområde som står under press fra klimaendringer, økt aktivitet og endrede økosystemer?

Norges største tverrfaglige forskningsprosjekt gjennom tidene blir avsluttet i år. Prosjektet har produsert mye kunnskap. nærmere 300 vitenskapelige publikasjoner og 200 offentlige publiserte datasett med ny og oppdatert kunnskap om Barentshavet.

Lørdag 5. oktober lanserer Posten et nytt frimerke som hedrer den arktiske forskningen i Arven etter Nansen-prosjektet. Frimerket inngår i en frimerkeserie som belyser vitenskapelige framskritt, og er et samarbeid mellom Norges Forskningsråd (NFR) og Posten Norge.

Forskingsprosjektet Arven etter Nansen og Equinor inviterer til et lunsj-til-lunsj seminar i Tromsø 31.oktober og 1. november (spesielt rettet mot energisektoren i nord)

MSc i marinbiologi Yasemin Bodur ved AMB, vil holde prøveforelesning og forsvare avhandlingen sin for graden Philosophiae doctor (ph.d.) i naturvitenskap i offentlig disputas fredag 28. juni 2024 i Store auditorium (E-101), NFH-bygget ved UiT.

PhD-kandidat Siv Nam Khang Hoff ved Institutt for biovitenskap, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, forsvarer avhandlingen ‘Elucidating genome-wide divergence and prevalence of chromosomal rearrangements in keystone Arctic teleosts’ for graden PhD kommende fredag.

Det summer høylytt fra et titalls små svarte avsugsvifter, men ellers hersker det konsentrert stillhet i klasserommet. Her sitter blåruss fra Sortland videregående skole med vernebriller bøyd over små elektriske kretskort for å lodde sammen enkle bølgemålere.

Forskere involvert i Nansen Legacy-prosjektet har identifisert det første korsettdyret (Loricifera) i norske farvann. Dette funnet ble gjort i Barentshavet ved koordinatene 81.53N og 30.96E, på en dybde av 806 meter.

Jakob S. Dörr disputerte 7. mars 2024 med avhandlingen «Present and future drivers of Arctic sea ice variability»

Barentshavet skaper velstand og arbeidsplasser, og bidrar til mattrygghet for Norge, Europa og verden.

Kunnskap om mikroskopiske dyreplankton som produserer skall av kalsiumkarbonat, slik som små planktoniske poredyr (foraminiferer) og skallbærende vingesnegl (pteropoder) er viktig. De er følsomme for havforsuring, de bidrar til havets bufferevne mot økende konsentrasjoner av atmosfærisk CO2 og de spiller en nøkkelrolle i forståelsen av fortidens klima.

Stephen G. Kohler har undersøkt forekomsten av kvikksølv i Arktiske havområder, både i vannet og nede på havbunnen. Han er den første forskeren i verden som rapporterer målinger av kvikksølv i havvann om vinteren i dette området

Hva er de viktigste funnene fra Arven etter Nansen-prosjektet? Hvis du ikke har tid til å lese de over 200 vitenskapelige publikasjonene, gir våre nye faktaark deg en visuell og oppsummert tilgang til ny kunnskap om ti temaer knyttet til Barentshavet.

PRESSEMELDING: Det store norske forskningsprosjektet Arven etter Nansen har studert klima- og økosystemforandringene i det nordlige Barentshavet i sju år. Nå organiserer prosjektet en stor internasjonal avslutningskonferanse i Tromsø den 6.–9. november 2023.

Iskantsonen er eit heitt politisk tema som ofte er oppe til diskusjon. Vi snakkar om utvinningstillatingar, fiskeriaktivitet og no dei siste åra om ein auka aktivitet i nordlege delen av kloden. Det er og ein klar forventa vekst i blå økonomi framover i Noreg.

Marit Reigstad skal være tilstede ved Det Norske Videnskaps-Akademi og holde et foredrag ved Nansens minneforelesning

Nå kan du registrere deg for symposiet «Towards the new Arctic Ocean – Past, Present, Future».

Meteorologisk institutt er årets vertskap for den tre dager lange workshopen om sjøis og sjøisvarsling som Arven etter Nansen forskere deltok i.

Vi har lagt til rette for at du skal finne data frå oss. Du kan søkje etter data frå det året det vart samla, eller etter typar – det er alt opp til deg kva du vil ha.

Vårt prosjekt Arven etter Nansen har eksistert i fem år og har alle dei åra har vi synt fram at ein kan ha god balanse av kjønn på toppnivå. Ikkje berre er prosjektet vårt leia av ei kvinne, men 40% av prosjektleiinga er kvinner. Berre for å toppe det heile, så består administrasjonen til prosjektet berre av kvinner.

Nå kan du sende inn ditt vitskaplege bidrag til vårt komande symposium

I fjor nådde vi 100 publikasjoner i prosjektet siden 2018, og nå ett år senere har vi publisert 60 til. Våre forskere er produktive, og resultatene renner inn i prosjektet.

I går melde The International Arctic Science Committee (IASC) at 2023 medaljen går til Professor Paul Friedrich Wassmann her ved UiT. Han får utmerkinga for sitt eineståande og langvarige arbeid for å forbetre kunnskapen om økologien i Polhavet og evna til å kombinere solid vitskap og heilskapleg drivkraft for å bringe saman ulike disiplinar.

Polartorsk på Svalbard er viktig for hele næringskjeden, men den er truet av både klimaendringer og økt menneskelig aktivitet rundt øygruppen. Det er derfor ekstra viktig å forstå faktorene som påvirker bestanden, og hvor mye den egentlig tåler. Arven etter Nansens siste forskningstokt hadde fokus på dette.

Isdekningen på Polhavet minsker stadig. I sommer ble miljøet under polisen undersøkt ved hjelp av instrumenter utviklet ved NTNU.

Vi har alle høyrt om metangassutslepp som til dømes frå Sibir som utgjer ein trugsel mot klima og gigantiske gassutblåsingar på havbotnen i Barentshavet. Men no synar ny forsking frå UiT fram ei anna side av metangassen, der gassen er ein ressurs og kjem mange dyr til gode.

Nordnorsk Vitensenter og UiT inviterte 80 5-åringer fra seks barnehager i Tromsø med på en imaginær forskningsekspedisjon til Nordpolen. Oppdraget til de unge forskerne var å ta havbunnsprøver på ulike steder på ferden fra Tromsø mot ishavet, og finne ut hvilke dyr som er størst i prøvene.

I juni og juli i år, har hetebølger slått ut land i Europa, Nord Afrika, Midtøsten og Asia, med temperatur på over 40 grader. Det er mindre kjent at hetebølger også forekommer i havet. I likhet med hetebølger på land har marine hetebølger potensiale til å endre økosystemer og forårsake store økonomiske tap innen fiskeri og akvakultur, noe som igjen krever økt fokus på og forståelse for forekomsten og virkningen av hetebølger i havet.

Etter to år med digitale møte var styre i Arven etter Nansen samla til eit fysisk møte ved UiT i dag

For første gang har forskerne trålt pelagisk under isen i Polhavet. Fangsten ble mager, men forskerne oppdaget mange «søringer». Selv Polhavet er altså ikke et rent arktisk økosystem.

Med bakgrunn i en ny og kritisk energisituasjon, hvordan handterer vi sårbare naturområder og klimakrise opp mot behovet for energi?

Forskarar varslar at miljø og livet i arktisk vert no permanent endra av denne oppvarminga, det hastar å forbetre klimaet

Grafiske abstrakter, infografikk, plakater med ett lysbilde for digitale konferanser – måten vitenskapelige resultater presenteres på i dag krever økte design- og illustrasjonsferdigheter. Dette er grunnen til at vi i Arven etter Nansen arrangerte et praktisk kurs om hvordan man illustrerer vitenskapelige funn på en visuelt attraktiv måte

Et banebrytende forsøk fant sted i slutten av mai. På samme tid og sted undersøkte forskere livet i havet i Kongsfjorden på Svalbard ved hjelp av flere typer fartøy og sensorer.

Artsmangfaldet vert større i Arktis for kvar år, med mykje nye artar frå sør som kjem til. Randi Ingvaldsen (HI) og Raul Primicerio (UiT) arbeider i prosjektet Arven etter Nansen, og seier at desse artane vil presse ut eksisterande artar, og vil nok på sikt endre heile økosystemet i Barentshavet. Dette er ikkje gode nyhende for artar som allereie lever der.

I 2021 var vi halvveis gjennom Arven etter Nansen prosjektet, og 2021 var det året vi tok en opptelling på hva vi hadde gjort til nå

Arven etter Nansen (AeN) er ein heimstad for over 30 PhD studentar. Elliot Sivel (HI/UiT) den fyrste av AeN sine studentar som forsvarte sitt arbeid 22. april. Evalueringsprosessen inkluderte både ein prøveforelesing om modulering av interaksjonar mellom artar utsett for endringar i miljø og menneskeskapte utfordringar, og han hadde også ein disputaspresentasjon med tittelen Investigating the drivers of the Nordic Seas food-web dynamics using Chance and Necessity modelling.