Et internasjonalt ekspertpanel har vurdert prosjektet Arven etter Nansen og slår i sin rapport fast at de er svært godt fornøyde med framgangen og forskningsresultatene ved halvgått prosjektperiode.

Det pleide å være iskaldt, arktisk hav, men nå ligner det stadig mer på områdene lenger sør. Denne såkalte «atlantifiseringen» skyldes sterkere påvirkning fra atlanterhavsvann.

Sesonghavis har vært vanlig i Arktis i flere tusen år, frem til vår tid. Men det er likevel noen store forskjeller mellom da og nå. Dagens havis krymper i et urovekkende høyt tempo grunnet global oppvarming, mens fortidas havis fikk smelte og vokse i en uforstyrret naturgitt rytme.

Viktige grupper av dyreplankton under havisen som planktiske foraminiferer og pteropoder med skal, vart undersøkt gjennom polarnatta i desember 2019. Vi ville sjå korleis dei takla havforsuring og oppvarming av Polhavet. Dei har det fortsatt bra!

Det pleide å være iskaldt, arktisk hav, men nå ligner det stadig mer på områdene lenger sør. Denne såkalte «atlantifiseringen» skyldes sterkere påvirkning fra atlanterhavsvann.

Marine hetebølger, skiftende økosystemer og havissmelting er bare noen av de mange temaene på åresmøtet til forskningsprosjektet Arven etter Nansen i Trondheim. Arven etter Nansen er nå halvveis i sitt 6-årige løp og går nå inn i en fase med mer fokus på resultater for alle disipliner som er involvert.

Ambisjonen til Arven etter Nansen- prosjektet er å utdanne og rekruttere en ny generasjon polarforskere, ledere, lærere og beslutningstakere, som kan hjelpe samfunnet med å forstå og håndtere de enorme klimainduserte endringene i våre polare områder. Derfor er prosjektets 70 PhD- og postdoktorer/stipendiater kjernen i dette prosjektet.