Et stort forskningsprosjekt som Arven etter Nansen – som bygger broer mellom institusjoner, disipliner og generasjoner – oppmuntrer til utvikling av nye nettverk, ferdigheter og kompetanser blant sine unge forskere, og forbereder dem på viktige bidrag både i og utenfor akademia.
Derfor er det veldig positivt for prosjektet at flere av postdoktorene nå har fått faste stillinger. Møt dem her:
Foto: Andreas Wolden
Arunima Sen var stipendiat ved Nord Universitet og Akvaplan-niva. I Arven etter Nansen studerte hun bentisk økologi, og karbon- og næringssykling i Barentshavet. Hun er nå førsteamanuensis ved Institutt for biologi ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).
Hennes forskningsfokus vil være på økologien til benthossamfunn i Arktis, i både offshore og i fjordøkosystemer. Hun kombinerer økologiske, kjemiske, geologiske og geofysiske data for å forstå sammenhenger mellom de abiotiske og biotiske komponentene i økosystemer. Hun liker å studere kjemosyntesebaserte dyr og planlegger å utforske deres rolle i arktiske næringsnettet som en del av forskningen hennes i nordområdene.
Privat foto
Erin E. Thomas jobbet som ung forsker i Arven etter Nansen prosjektet ved Meteorologisk institutt. Hennes oppgave var å utvikle en kombinert atmosfære-bølge-prognosemodell for det europeiske Arktis og Barentshavet og å bestemme effekten av bølgekobling på kortsiktige arktiske prognoser.
Erin har nå en fast stilling i MET Norway for å fortsette arbeidet med å utvikle en fullt koblet prognosemodell for det europeiske delen av Arktis. Målet er å ytterligere forbedre kortsiktige arktiske prognoseprodukter gjennom bedre representasjon av atmosfære, bølge, havis, havoverflate temperaturinteraksjoner.
Foto: Øyvind Ganesh Eknes
Johanna Myrseth Aarflot var postdoktor i Arven etter Nansen prosjektet ved Havforskningsinstituttet (HI). Hennes oppgave var å utvikle en individbasert modell av den Arktiske hoppekrpesen Calanus glacialis, som er en sentral beiter på alger og viktig mat for planktonspisende fisk i det nordlige Barentshavets økosystem.
Johanna har nå en fast stilling ved HI i Bergen, hvor hun fortsetter å bidra til modellarbeidet på Calanus. I tillegg jobber hun med å utvikle et rammeverk for integrert økosystemvurdering (IEA) for norske kystøkosystemer. Målet er å beskrive status og trender for kystøkosystemene og utføre risikoanalyser som identifiserer nåværende og fremtidige press på disse.
Privat foto
Kirsteen MacKenzie var postdoktor i Arven etter Nansen ved Norsk Polarinstitutt. Kirsteen brukte sammensetningen av stabile isotoper og fettsyrer i ti forskjellige marine pattedyrarter rundt Svalbard – fra blåhvaler til isbjørner – for å undersøke artens trofiske posisjon og rolle i næringsnettet.
Kirsteens forskning fant svært liten overlapping mellom de undersøkte artene, noe som tyder på at arktiske marine pattedyrarter er funksjonelt unike.
Kirsteen har nå en permanent forskerstilling innen sklerokronologi (avlesning av alder og vekst fra f.eks. bein og skjell) ved Ifremers avdeling i Boulogne-sur-Mer, Frankrike, ved å bruke vekst- og aldersanalyser ved hjelp av dyrekjemi for å undersøke livshistoriene til marine dyr, spesielt fisk.
Privat foto
Elizabeth Jones jobbet som postdoktor innen kjemisk oseanografi i Arven etter Nansen-prosjektet ved Havforskningsinstituttet (HI) i Tromsø. Forskningen hennes fokuserte på sesongmessige endringer i karbon- og næringssirkulasjon i den marginale issonen og biogeokjemisk sirkulasjon i havis i Barentshavet og Polhavet (Nansen-bassenget).
Elizabeth har nå en permanent forskerstilling ved HI i Tromsø for å fortsette dette arbeidet med undersøkelser av mellomårsvariasjonen i karbon- og næringsssirkulasjon med implikasjoner for havforsuring og det arktiske marine økosystemet. Målet er å øke forståelsen for den intrikate koblingen mellom biogeokjemisk sirkulasjon, ishavsprosesser og primærproduksjon i en region som opplever oppvarming, tap av havis og Atlantifisering.