All articles filed in cha183

Grafiske abstrakter, infografikk, plakater med ett lysbilde for digitale konferanser – måten vitenskapelige resultater presenteres på i dag krever økte design- og illustrasjonsferdigheter. Dette er grunnen til at vi i Arven etter Nansen arrangerte et praktisk kurs om hvordan man illustrerer vitenskapelige funn på en visuelt attraktiv måte

Et banebrytende forsøk fant sted i slutten av mai. På samme tid og sted undersøkte forskere livet i havet i Kongsfjorden på Svalbard ved hjelp av flere typer fartøy og sensorer.

Artsmangfaldet vert større i Arktis for kvar år, med mykje nye artar frå sør som kjem til. Randi Ingvaldsen (HI) og Raul Primicerio (UiT) arbeider i prosjektet Arven etter Nansen, og seier at desse artane vil presse ut eksisterande artar, og vil nok på sikt endre heile økosystemet i Barentshavet. Dette er ikkje gode nyhende for artar som allereie lever der.

I 2021 var vi halvveis gjennom Arven etter Nansen prosjektet, og 2021 var det året vi tok en opptelling på hva vi hadde gjort til nå

Arven etter Nansen (AeN) er ein heimstad for over 30 PhD studentar. Elliot Sivel (HI/UiT) den fyrste av AeN sine studentar som forsvarte sitt arbeid 22. april. Evalueringsprosessen inkluderte både ein prøveforelesing om modulering av interaksjonar mellom artar utsett for endringar i miljø og menneskeskapte utfordringar, og han hadde også ein disputaspresentasjon med tittelen Investigating the drivers of the Nordic Seas food-web dynamics using Chance and Necessity modelling.

Siden 2018 har Arven etter Nansen prosjektet hatt 16 tokt i Barentshavet. Dette har gitt oss verdifull og viktig kunnskap om Barentshavets fysiske, kjemiske og biologiske forhold gjennom flere sesonger i forskjellige områder. Denne nye kunnskapen trenger vi for å kunne vurdere mulige påvirkninger på et endret marint system og vi trenger den for å fortsette den bærekraftige bruken av marine ressurser som for eksempel torsk, som er en viktig nøkkelart å undersøke for Arven etter Nansen prosjektet.