Hvor mange oseanografer trengs for å bære en koffert?

Svaret er to. I hvert fall om en skal «fly» i spesialbygd kurv ut på et isflak for å måle istykkelsen med bor og målestav og så til slutt sette igjen en koffert full av elektronikk som skal måle bølger i isen. Og når «the eagle has landed» står mannskapet klar med rifle.

Les mer

Pannekaker med dønning attåt – en stemningsrapport fra Vintertoktet til Arven etter Nansen

Etter fire døgn er F/F Kronprins Haakon kommet til 35 grader øst. Vi dro fra Longyearbyen tirsdag kveld 12. februar og har seilt mot sør og øst på jakt etter isen. Pannekakeis er første stadium i isfrysing og et tydelig tegn på at det har vært bølger i sving. Disse skal vi måle med et lite instrument som står på en stake foran baugen. Vi har forsøkt oss allerede, men etter to dager i åpent hav var det dekket med så mye is fra sjøsprøyt at vi nesten ikke fikk instrumentet opp igjen på dekk.

Les mer

Vintermørkets hemmeligheter

Vinterprosesstoktet i Barentshavet fokuserer på de viktige prosessene som foregår om vinteren når varme og bevegelse mellom hav og atmosfære er størst. Havområdene har tradisjonelt sett vært utilgjengelig på denne tiden av året, men akkurat nå pågår viktige atmosfære- og havprosesser som igjen blir avgjørende for Barentshavet resten av året. Hvor mye av havet blir dekket av is, hvilken vannmasse er dominerende og hvor mye næringssalter er tilgjengelig for plankton før sollyset returnerer, avgjøres av disse prosessene i vintermånedene.

Les mer

Avrenning av smeltevann fra landbaserte isbreer til Barentshavet

Intervju med Louise Steffensen Schmidt (Arven etter Nansen), postdoc, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo. Nylig presenterte hun sin forskning i foredraget: Variability in glacier meltwater runoff to the Barents Sea, på Arven etter Nansens 3. årsmøte, 10-12 november 2020.

Les mer

Hva spiser de minste dyrene i Arktis?

Å forstå hvem som spiser hvem er viktig for å beskrive hvordan næring og energi beveger seg mellom artene i marine økosystem. Forskningsfeltet blomstrer som aldri før takket være ny teknologi og mer avanserte metoder. Disse tillater oss å avdekke hittil ukjente sammenhenger som tidvis rokker ved kjente paradigmer innen økologien.

Les mer