Noen dager er du heldig, andre dager ikke. Du finner ikke nøklene dine eller vaskemaskinen spiser opp den ene sokken din. For oss? Et 200 meter langt tau til en verdi av hundretusenvis av kroner i utstyr og prøver.

Hei frå nok ein fin dag på det største forskingsfartøyet i Noreg – Kronprins Haakon. Etter å ha ete ein nydeleg pizzalunsj, kom eg opp på sjuande dekk (ja, stemmer, denne båten har 10 dekk!), for å skrive denne bloggen til deg frå konferanserommet. Eit hyggjeleg, koseleg rom med flott utsikt. Så korleis hamna og overlever ei jente frå sør i India der vinteren er 20 grader varm, her oppe i Arktis, spør du?

Livet om bord i et forskningsfartøy har sin egen og unike rytme. Tid operer litt annerledes her, både fordi det er litt intense dager med prøveinnsamling og analysering, men også fordi båten rett og slett har sin egen tidssone. Når man driver med forskning i Arktis på dette tidspunktet på året er det viktig at man følger solen så godt det lar seg gjøre. En konsekvens av dette er at de høyere maktene om bord i FF Kronprins Haakon har bestemt seg for at vi skal ligge to timer foran vanlig tid på det norske fastlandet. Sol er en dyrebar ressurs i Arktis i mars, så dagene må utnyttes og da bestemmer vi like greit tiden selv.

Det er en uke siden vi forlot Tromsø. Forskningsfartøyet Kronprins Haakon har veldig raskt blitt vårt hjem, og vi nyter livet ombord. Etter et par dager gjennom tøff sjø er det roligere nå. Rask fart gjennom åpent vann har nå endret seg til rolig fart gjennom is som må brytes for at vi skal passere. Grovt hav førte til at noen av oss ble sjøsyke, men det er nå borte. Stille hav har nå endret seg til stabil støyende is. Å bryte gjennom 40-70 cm tykk is er ikke lydløs, og ørepropper er nå et must i de nedre delene av skipet hvis du vil hvile deg når som helst – dag eller natt – når du ikke jobber.

Føljetongen om 16 Arven etter Nansen-forskarar på tokt i ishavet held fram. Denne gongen møter vi “Kaptein Vom” og eit trøblete isflak.

Då Gandalf den grå vart slagen av demonen Barlog og fall ned i djupet frå den smale steinbrua, inne i fjellet Khazad Dum, mista brorskapets ring håpet om å vinne. Dei mista ein kjær følgjesven og guide. Og når undervassfartyet Harald ikkje returnerte etter eit rutineoppdrag, kjende vi på same frykta som følgjesvenane til Gandalf den grå.