Det tre dager lange årsmøtet til Arven etter Nansen skulle egentlig vært arrangert i Trondheim i første halvdel av november 2020. På grunn av smittesituasjonen møttes i stedet de over 160 forskerne på digitale plattformer for å diskutere sine funn fra det siste året.
Været påvirker havstrømmene svært raskt
Havstrømmer fra Atlanterhavet følger i utgangspunktet kontinentalhyllen nordover langs norskekysten. Når strømmen når de nordligste delene av landet vårt, deler den seg: en gren fortsetter videre nordover og rundt vestsiden av Svalbard, den andre grenen fortsetter østover inn i Barentshavet.
Nikki Brown er oseanograf og jobber som gjesteforsker ved Avdeling for hav og is ved Meteorologisk institutt. Hun undersøker hvordan været påvirker havstrømmene inn i Barentshavet, og på årsmøtets første dag holdt hun en kort presentasjon om arbeidet sitt.
Brown og hennes kolleger ønsker å forstå hvordan styrken på de to grenene i havstrømmen utenfor norskekysten påvirkes av været. Deres resultater viser at sterke lavtrykk i atmosfæren gjør at vann hoper seg opp mot kysten, som igjen leder mer av strømmen østover inn i Barentshavet.
Forskerne har brukt observasjoner av havstrømmene fra satellittmålinger, i tillegg til prognoser for vær og havstrømmer fra modellene til Meteorologisk institutt.
Det viser seg at det er noen værmønster som påvirker havstrømmene ekstra mye. Det er ikke hvor sterk vinden er som er det viktigste, men hvilken retning den blåser i. Vind som blåser langs kysten har stor effekt på strømmen, mens vind som blåser på tvers av kontinentalhyllen har liten effekt.
– De statistiske undersøkelsene er interessante, men det er ikke nok, vi vil forstå mekanismene som ligger til grunn for det som skjer i havet, sier Brown. – På denne måten kan vi legge grunnlaget for å forstå det som skjer med havstrømmene i fremtiden.
Gjennom prosjektet Arven etter Nansen samarbeider Brown med kolleger ved universitetene i både Oslo og Bergen. De jobber nå med en vitenskapelig artikkel som de håper blir publisert til våren. Håpet er mer detaljerte studier av havstrømmene og atmosfæren.
– Gjennom å bruke data fra havmodeller kan vi se på hva som skjer under havoverflaten, hvor satellittene ikke kan se, sier Brown.
Hvordan regner vi ut hvordan iskanten beveger seg?
Den gradvise overgangen fra åpent hav til mer og mer isdekket hav, kalles iskanten eller iskantsonen.
Forsker Arne Melsom, også fra Avdeling for hav og is ved Meteorologisk institutt, forklarte i sin presentasjon på årsmøtet hvilke metoder som brukes helt konkret for å beregne hvor denne ujevne iskanten befinner seg. Dette er nemlig ikke helt enkelt når man skal bruke resultater og observasjoner som er delt opp i et regulært rutenett.
Melsom forklarte også hvordan iskantens bevegelse kan kvantifiseres og beskrives, og viste sammenligninger mellom resultater fra kjøring av modeller og resultater fra observasjoner.
Overflatebøyer som driver inn i islagt farvann
Forskerne bruker måleapparater festet på bøyer som driver med overflatestrømmene i havet. Av og til kan disse bøyene drive inn i islagt farvann, og da kan det oppstå problemer. Bøyene kan for eksempel bli løftet opp på isflak. Da vil ikke temperatursensoren lenger måler temperaturen i havet, men i luften eller på isflaket.
I en annen del av årsmøtet fortalte Melsom om en ny tilleggskontroll for observasjoner av overflatetemperatur fra slike bøyer. Kontrollen sørger for å fjerne de observasjonene som trolig ikke er reelle målinger fra havet. Gjennom havvarslingstjenesten CMEMS blir resultatene fra denne kontrollen formidlet til sentrene som står for distribusjonen av dataene, slik at de nå har muligheten til å oppgradere sitt produkt.
Innovasjon i Arven etter Nansen
Innovasjon er et ord som er sentralt i mange sammenhenger, men som kanskje brukes litt løst i dagligtale. Derfor tok Cecilie Mauritzen opp dette begrepet i en workshop på årsmøtet.
Mauritzen er forsker ved Avdeling for hav og is ved Meteorologisk institutt, og hun leder arbeidspakken «Impact and Legacy» i Arven etter Nansen.
– Per definisjon har innovasjon å gjøre med «å skape verdi for noen», sier Mauritzen.
– Denne «noen» kan være andre forskere, det kan være myndigheter, eller det kan være kommersielle kunder. I Arven etter Nansen utvikler vi mye teknologi for undersøkelser av Barentshavet, både i isdekte og åpne farvann. Denne type utvikling er en spesielt fargerik side av prosjektet, en side som engasjerer og inspirerer forskerne til hele tiden å tenke nytt, både vitenskapelig og teknologisk.
Mauritzen forteller at innenfor Arven etter Nansen-prosjektet blir det testet og utviklet mange interessante verktøy som skal gjøre det lettere for forskere, myndigheter og andre brukere å analysere resultater og forstå konsekvenser av resultatene. Det kan dreie seg om nye måter å visualisere resultater på, det kan dreie seg om å teste modeller i en konkurransesetting («gaming»), og det kan dreie seg om fremtidstenkning («hva hvis?»).
– Slike verktøy er ganske instruktive, forklarer hun. – Også forskere imellom kan disse være nyttige, forskere som kanskje ikke snakker samme fagspråk eller bruker de samme metodene.
– Etter engasjementet i årets workshop å dømme er det sannsynlig at utvikling og bruk av verktøy for å skape stadig større verdi av forskning for brukere, myndigheter og forskere vil bli noe viktig som springer ut av Arven etter Nansen-prosjektet, avslutter Mauritzen.