Det summer høylytt fra et titalls små svarte avsugsvifter, men ellers hersker det konsentrert stillhet i klasserommet. Her sitter blåruss fra Sortland videregående skole med vernebriller bøyd over små elektriske kretskort for å lodde sammen enkle bølgemålere.
Les mer
Forskere involvert i Nansen Legacy-prosjektet har identifisert det første korsettdyret (Loricifera) i norske farvann. Dette funnet ble gjort i Barentshavet ved koordinatene 81.53N og 30.96E, på en dybde av 806 meter.
Les mer
Plakatutstilling om Arven etter Nansen-prosjektet blir vist i Lysgården på Framsenteret i Tromsø
Les mer
Jakob S. Dörr disputerte 7. mars 2024 med avhandlingen «Present and future drivers of Arctic sea ice variability»
Les mer
Barentshavet skaper velstand og arbeidsplasser, og bidrar til mattrygghet for Norge, Europa og verden.
Les mer
Kunnskap om mikroskopiske dyreplankton som produserer skall av kalsiumkarbonat, slik som små planktoniske poredyr (foraminiferer) og skallbærende vingesnegl (pteropoder) er viktig. De er følsomme for havforsuring, de bidrar til havets bufferevne mot økende konsentrasjoner av atmosfærisk CO2 og de spiller en nøkkelrolle i forståelsen av fortidens klima.
Les mer
Stephen G. Kohler har undersøkt forekomsten av kvikksølv i Arktiske havområder, både i vannet og nede på havbunnen. Han er den første forskeren i verden som rapporterer målinger av kvikksølv i havvann om vinteren i dette området
Les mer
Barentshavet, slik vi har kjent det – er ikke mer, sier forsker Sebastian Gerland fra Norsk Polarinstitutt
Les mer
Hva er de viktigste funnene fra Arven etter Nansen-prosjektet? Hvis du ikke har tid til å lese de over 200 vitenskapelige publikasjonene, gir våre nye faktaark deg en visuell og oppsummert tilgang til ny kunnskap om ti temaer knyttet til Barentshavet.
Les mer