Paul Wassmann ble tildelt Framkomiteens belønning for polarforskning. Han fikk prisen for sitt mangefasetterte arbeid innenfor arktisk forskning og hans aktive rolle i å påvirke dagsorden for forskningen.
Les mer
Paul Wassmann ble tildelt Framkomiteens belønning for polarforskning. Han fikk prisen for sitt mangefasetterte arbeid innenfor arktisk forskning og hans aktive rolle i å påvirke dagsorden for forskningen.
Les mer
Ambisjonen til Arven etter Nansen- prosjektet er å utdanne og rekruttere en ny generasjon polarforskere, ledere, lærere og beslutningstakere, som kan hjelpe samfunnet med å forstå og håndtere de enorme klimainduserte endringene i våre polare områder. Derfor er prosjektets 70 PhD- og postdoktorer/stipendiater kjernen i dette prosjektet.
Les mer
Tenk deg et sted nesten uten sesongvariasjoner og hvor solstrålene aldri når. Hver eneste dag er stummende mørk og bitende kald, uansett hvilken dato kalenderen viser. Vi snakker om dyphavet. Omtrent halvparten av jordoverflaten består av hav dypere enn 3000 m og dyphavsbunn er faktisk et av de vanligste habitatene på jorda. Mye vanligere enn landjorda der vi holder til. Lenge ble dyphavet oppfattet som ødemark hvor forholdene var for ekstreme for levende organismer, og derfor ikke interessante å undersøke.
Les mer
Tidligere i sommer mottok Nansen Legacy postdoktor Khuong Dinh fra Universitetet i Oslo det prestisjetunge stipendet fra Norges Forskningsråd. Støtten gir forskertalent under 40 år muligheter til å forfølge egne ideer og lede et forskningsprosjekt. Stipendet gis til de som har vist potensial til å utføre forskning av høyt vitenskapelig kvalitet.
Les mer
Vårt vitenskapelige mannskap på 35 personer for Nansen Legacy-tokt JC2-2-Polhavet vil tilbringe fem uker ombord på den norske isbryteren og forskningsfartøyet Kronprins Haakon, med avreise torsdag 24 august 2021. Toktledere er Agneta Fransson (NPI) og Bodil Bluhm (UiT).
Les mer
125 år siden Frams ekspedisjon kom tilbake
Les mer
Det er juli, med alt som skal tilhøre. Det er tåke, det er is, og det er minusgrader i luft og vann. For mange er det nok ikke dette som gir en typisk sommerfølelse, men for oss er det sommer i Arktis som gjelder. Ved 82 grader nord er tropenetter og bading fra brygga byttet ut med lange dager prøveinnsamling, både fra is og sjø.
Det er noe mystisk å være ved 82 grader nord. Og det jeg søker etter, det får meg til å føle meg litt som en detektiv i isødet. En arktisk Sherlock Holmes. Men hva er da mysteriet som skal løses?
Les mer
Spørsmålet stilles ikke fordi vi er nysgjerrige på badetemperaturen før ferien– den vet vi er ganske kald uansett når vi snakker om Barentshavet. Men fordi vi prøver å forstå hvorfor klimaendringene har så stor innvirkning det nordlige Barentshavet, og hva endringene innebærer for økosystemet.
Les mer
Som navnet tilsier så er polartorsk (Boreogadus saida) en nordlig art. Polartorsk har faktisk en slags «frostvæske» i blodet som gjør at den kan oppholde seg i sjøvann ned mot frysepunktet. Polartorsken er den vanligste planktonspisende fiskearten i Arktis, og den utgjør selv et viktig byttedyr for torsk, sel, hval, sjøfugl og andre dyr i Arktis. Polartorsk er derfor, sammen med lodde, en svært viktig brikke i økosystemet, ikke bare i Barentshavet, men i hele Arktis.
Les mer