Prestisjefylt stipend til postdoktor i Arven etter Nansen

Tidligere i sommer mottok Nansen Legacy postdoktor Khuong Dinh fra Universitetet i Oslo det prestisjetunge stipendet fra Norges Forskningsråd. Støtten gir forskertalent under 40 år muligheter til å forfølge egne ideer og lede et forskningsprosjekt. Stipendet gis til de som har vist potensial til å utføre forskning av høyt vitenskapelig kvalitet.

Av: Charlotte Stark

Khoung_Amalie Marie B Gravelle_UiO

Khoung Dinh jobber ombord forskningsfartøyet Kronprins Haakon. Foto: Amalie Marie B Gravelle

Lab work

… og her jobber han med funn i laboratoruimet ved UiO.
Foto: Khoung Dinh

Khoung er nå på veg til Barentshavet med forskningsfartøyet Kronprins Haakon, der han har svart oss på noen spørsmål om mottagelsen av stipendet.

Gratulerer så mye med å motta «Forskerprosjekt for unge talenter», fra Norges forskningsråd. Prosjektet ditt tar sikte på å undersøke responsen til dyreplankton med stressfaktorer. Hva er stressfaktorer?

– Takk for det! Ja, vi ønsker å undersøke responsen til dyreplankton under marine hetebølger og havforsuring. Både marine hetebølger og havforsuring er to stressfaktorer som igjen kan påvirke mangfold, funksjon og økosystemtjenester over hele verden.

Hvorfor vil du forsøke å studere flere stressfaktorer samtidig?

– Mens marine hetebølger er typisk korte perioder med ekstremvarme som dukker opp vilkårlig og tilfeldig, er havforsuring noe som er konstant og langsiktig. Marine organismer må generelt håndtere med effektene av dette samtidig, både varmebølger og havforsuring. Vi er bekymret for at den interaktive effekten av dette kan ha større innvirkning totalt enn bare ved enkelteffekter, som legger ein effekt på toppen av en annen, derav konsekvensene for marine organismer.

Hvordan vil du undersøke effekten av dyreplankton som blir utsatt for flere stressfaktorer?

– Vi planlegger å utsette arktiske hoppekreps for simulerte marine hetebølger, havforsuring og deres kombinasjon på sensommeren eller tidlig høst når stressfaktorer vanligvis oppstår med høy intensitet og alvorlighetsgrad. Vi ønsker å spore for umiddelbare responser fra eksponerte hoppekreps i løpet av eksponeringsperioden, tilsvarende en hetebølgehendelse. Deretter vil vi følge de forsinkede effektene på diapausen til disse artene under overvintring og potensielle overføringseffekter av disse stressfaktorene på den nye generasjonen som er født om våren-sommeren det kommende året.

Hva er det største utfordringene i ditt arbeid med dette?

– Hvordan flere stressfaktorer kan påvirke overvintringen av arktisk dyreplankton er fortsatt et mysterium, og å avdekke dette er utfordrende med serier av observasjoner under lange, mørke og kalde vinterforhold. Videre er det heller ikke en lett oppgave å utforske de økologiske konsekvensene av flere stressfaktorer på tvers av generasjoner. Vi sier generelt at «en perfekt fugl gir et perfekt egg», så vi ønsker å undersøke om hoppekreps blir påvirket av stressfaktorer kan produsere avkom med lavere kvalitet.

Hvorfor bruker du dyreplankton som et studieobjekt?

 – Arktisk dyreplankton som hoppekreps utnytter energi fra fotosynteseorganismer som alger. Hoppekreps er en viktig fettrik matkilde for arktisk fisk, fugler og til og med pattedyr som hval. Derfor kan påvirkning av hoppekreps ha ringvirkninger gjennom hele det arktiske næringsnettet.

Du er en postdoktor i Arven etter Nansen. Også her undersøker du stressfaktorer. Er dette arbeidet forskjellig fra det du gjør hos oss?

– De siste 10 årene har jeg studert flere stresseffekter på ulike arter på tvers av økosystemer. Mye av arbeidet vi planlegger i det nye forskningstalentprosjektet og vårt arbeid i Arven etter Nansen er likt. Spesifikt er hovedfokuset for mitt unge forskningstalentprosjekt å vurdere samspillet mellom marine hetebølger og havforsuring på tvers av overvintring av de arktiske hoppekrepsene har ikke blitt undersøkt før. Det vil være en sterk synergi mellom dette nye prosjektet og Arven etter Nansen i å dele forskningsfunn og kompetanse. Det viktigste er at begge prosjektene vil bidra til å gi en mer omfattende vurdering av hvordan flere stressfaktorer påvirker arktisk dyreplankton, som er sårt nødvendig for å forbedre økologisk risikovurdering og arktiske overvåkingsprogrammer.

Som et siste spørsmål, tenker du at med nok innsats så vil forskere være i stand til å forutse alle effekter og respons av ulike stressfaktorer i det arktiske marine økosystemet?

– Jeg håper virkelig det, men for å være mer realistisk håper jeg at vi kan vurdere langsiktige effekter og de evolusjonære responsene til arktiske (og mer generelt – globale) marine arter på dominerende stressfaktorer, som er nøkkeldrivere for endringer i arktiske marine økosystemer. Som forsker vil jeg vie all min innsats til dette formålet.

Calanus hyperboreus eggs (photo Khuong Dinh)

Calanus hyperboreus egg. Foto Khuong Dinh.

Oppdag mer fra Arven etter Nansen

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese