Kunnskapsbidrag til energisektoren fra Arven etter Nansen

Norges største tverrfaglige forskningsprosjekt gjennom tidene blir avsluttet i år. Prosjektet har produsert mye kunnskap. nærmere 300 vitenskapelige publikasjoner og 200 offentlige publiserte datasett med ny og oppdatert kunnskap om Barentshavet.

Artikkel av: Trude Borch,  Akvaplan-Niva 

Den nye kunnskapen har vært formidlet til alle: fra skolebarn til politiske myndigheter og til kong Harald selv. Det er også sentralt i prosjektet at kunnskapen som er forsket frem kan tas i bruk av forvaltning og næringsaktører. 

Arven etter Nansen har formidlet og lagt opp til bruk av forskingen gjennom dialog og arbeid med prosjektets referansegruppe gjennom ulike workshops og aktiviteter som side-events på den årlige nordområdekonferansen Arctic Frontiers. 

Reference Group members and Nansen Legacy scientists at an Arctic Frontiers side-event in 2020. Photo: Charlotte Stark / MET

Tilbakeblikk 2020: Referansegruppen og AeN forskere fra en side event på Arctic Frontiers i 2020. Foto: Charlotte Stark  (MET)

Møte med næringen med fokus på framtiden
Vi har blant annet hatt fokus på fiskerinæring og maritim næring samt diskutert ulike framtidsscenarier. Nylig arrangerte prosjektet et seminar i Tromsø som var rettet mot energisektoren. Det ble et interessant og nyttig møte med bred deltakelse fra ulike offshore aktører og forvaltning. 

Blant temaene som ble diskutert var effekter av oljesøl på fisk, sårbare arter og introduserte arter, samtidig påvirkning og stress fra klimaendringer kombinert med menneskelig aktivitet samt mulighetene som ligger i økt datadeling mellom næringsaktører og forskning. 

Et forslag var muligheter for å bøte på datamangel i åpent hav for meteorologiske tjenester ved å anvende offshore næringens flåte og installasjoner som «ships of opportunity» for bedre bruk av eksempelvis CTD data som rutinemessig tas. 

 

Bildekarusell: Se bilder fra seminaret. Fotografer: Artikkelforfatter Trude Borch  og Sebastian Gerland (NP).

Polhavet 2050 neste prosjekt ut
På slutten av seminaret presenterte Jørgen Berge fra UiT Norges arktiske universitet, det nye initiativet «Polhavet 2050». I diskusjonen etter hans innlegg ble det lagt frem et ønske fra næringsaktørene om å kunne bidra tidlig inn i utviklingen av slike prosjekter. Dette både for å øke engasjementet hos fremtidige kunnskapsbrukere og for å kunne bidra til å identifisere kunnskapshull. 

 

Polhavet 2050 søker næringsaktører. Jørgen Berge (UiT) vil gjerne ha næringsaktører tidlig på banen for å få opp interessen for forskingen. Både som en bidragsyter for å få inn mer kunnskap, men også for å få kunne dele kunnskapen med aktører som skal bruke den for framtiden.  Foto: Trude Borch

Prosjektet inkluderer 10 norske partnerinstitusjoner, og finansieres av NFR, Kunnskapsdepartementet samt partnerinstitusjonene selv gjennom egeninnsats. 

Logo Kunnskapsdepartementet

Oppdag mer fra Arven etter Nansen

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese