Når vi snakker om Arktis blir det ofte mye tall. Hvor mye is som smelter, hvor gammel den er, hvor mye havnivået eller temperaturen stiger og så videre. Det er fort gjort å glemme at Arktis også huser er rikt biologisk mangfold. Hva skjer når deres verden smelter bort?
– Ett av de store usikkerhetsmomentene er hvordan et endret klima endrer artsutbredelsene, og hvilke ringvirkninger dette har for økosystemet, sier Leif Christian Stige fra Senter for Økologisk og evolusjonær syntese ved Universitetet i Oslo.
Artene i Arktis er som alle andre steder, tilpasset omgivelsene og klimaet hvor de befinner seg. Et endret klima kan føre til at nye arter finner veien nordover, det kan bli kamp i matfatet og den som er best tilpasset det nye klimaet vinner.
Raske endringer
Forskere observerer tegn på dette allerede. Økosystemet på vestkysten av Svalbard påvirkes av den varme Vestspitsbergenstrømmen. Etter hvert som denne strømmen har blitt varmere har den trengt lenger inn i fjordene på Svalbard. De «atlantifiseres». Forskning ved Framsenteret i Tromsø viser at økosystemet i Kongsfjorden på Svalbard plutselig endret seg i 2007. Ved å undersøke dietten til måkefuglen krykkja, fant forskerne ut at flere atlantiske fiskearter hadde funnet veien inn i fjorden. Ifølge forskerne skjer disse endringene raskt, og det som tidligere var et dyreliv karakteristisk for polare strøk, blir stadig likere de norske fjordene. Tegn tyder på at visse arter ikke tåler endringene og kan gradvis komme til å forsvinne, mens andre arter takler det bedre. Forskerne vet ikke nok til å kunne klare vinnere og tapere i «det store klimaeksperimentet» enda, skriver de i Fram Forum 2019. Men krykkja trives.
– Et annet usikkerhetsmoment er hvordan endringen i fenologien, det vil si sesongmønsteret til biologiske prosesser, vil påvirke økosystemet, sier Stige.
Alt henger som kjent sammen med alt. Fiskebestandenes gytetid er for eksempel tilpasset tidspunktet for mattilgangen for fiskelarvene, og på samme måte er dyreplanktonets gytetid er tilpasset tidspunktet for algeoppblomstringene.
Fiskebestanden
– Et varmere klima og redusert havis vil påvirke tidspunktet for algeoppblomstringene, og dette vil ha ringvirkninger i økosystemet. Vi vet lite om hvordan dette vil påvirke hvor stor andel av den biologiske produksjonen som vil kanaliseres til høstbare fiskebestander, sier Stige.
Klimaendringene skaper altså uro i næringskjeden. En uro som kan strekke seg fra det minste plankton og helt opp til oss som troner på toppen. For havet er også vårt matfat, og de rike fiskebestandene i Nord Atlanteren er viktig for både nasjonale økonomier, lokal identitet og nasjonal stolthet. Ifølge forskere ved Fridtjof Nansens Institutt er fiskeri-industrien spesielt utsatt for å kunne utløse småskala konflikter, ettersom både fiskebestand og grenser på havet er vanskelige å overvåke og å kontrollere. Hvordan raske endringer i disse ressursene vil påvirke nasjonale relasjoner i tiårene som kommer er det ingen som vet.
Leif Christian Stige er ansvarlig for arbeidspakken om menneskelige påvirkninger i «Arven etter Nansen«-prosjektet