Norge har lenge vært en polarnasjon. Jakten på arktiske marine råvarer ga nordmenn tidlig erfaring med, og kunnskap om, arktiske farvann, som seinere ble styrket og systematisk beskrevet av store vitenskapsmenn som Fridtjof Nansen og Harald Ulrik Sverdrup.
I dag har Norge flere statlige forskningsinstitusjoner og mange forskere som overvåker og utforsker arktiske farvann. Kunnskapen denne forskningen har generert over mange år er en vesentlig grunn til at Norge med skreien (den norsk-arktiske torskestammen) har en av verdens best forvaltete fiskebestander. I dag, hvor klimaendringer allerede har ført til en betydelig reduksjon i det arktiske sjøisdekket, er overvåkningen og forskningen av arktiske hav viktigere enn noen gang for å kunne forvalte disse farvannene på en bærekraftig måte også i framtiden. Samtidig som forandringene i Arktis skyter fart, nærmer mange av Norges fremste polarforskere seg pensjonsalderen. Norge trenger derfor en ny generasjon polarforskere som kan videreføre det gode arbeidet, og gi samfunnet den nødvendige kunnskapen for å møte og forvalte framtidens Arktis.
Forskningsprosjektet Arven etter Nansen har derfor ikke bare som oppgave å skaffe kunnskap om den lite undersøkte nordlige delen av Barentshavet, men også å utdanne en ny generasjon polarforskere. I løpet av de neste fem årene skal rundt 50 unge havforskere utdannes gjennom prosjektet. Disse forskerne kommer fra Norge og mange andre land, og bringer med seg ulik ekspertise om havets miljø og næringsnett. Noen av dem er oseanografer, andre kjemikere, geologer, meteorologer, biologer, toksikologer, ingeniører eller programmerere. I Arven etter Nansen skal de arbeide sammen på tvers av fagdisipliner for å opparbeide seg en bredere og mer helhetlig forståelse av hvordan denne delen av Arktis fungerer. For mange av dem er forskningsisbryteren ‘Kronprins Haakon’ en av deres viktigste arbeidsplattformer.
Nå er fjorten postdoktorer, ph.d-er og masterstudenter fra Arven etter Nansen ute på tokt i det nordlige Barentshavet. Blant dem er stipendiat Marti Amargant Arumi, som forsker på hvordan mikroskopiske små alger vokser i sjøis og arktisk vann. Marti kom til Tromsø som masterstudent i 2016, og forelsket seg i livet i nord og dro aldri hjem igjen. I sommer gikk hans største drøm i oppfyllelse da han ble en del av Arven etter Nansens unge forskerteam. Også med om bord er Karoline Saubrekka, som begynte på doktorgraden sin ved UiO bare noen få dager før toktet. Karoline hadde egentlig ikke tenkt seg på tokt, fordi hun ikke ønsket å være så lenge borte fra den lille sønnen sin. Men fristelsen til å samle inn sine egne prøver og å lære sammen med de andre unge forskerne ble for stor, og Karoline hoppet om bord.
Du kan bli med Marti, Karoline og de andre unge Nansen Legacy-forskerne på forskning.no.