I dypet nord for Svalbard, strømmer varmt vann inn i Arktis med havstrømmene fra sør. Disse havstrømmene er målet for professor Ilker Fer og forskningsmannskapet hans ombord på «Kronprins Haakon». Mest interessant er det når det varme vannet møter et islag på toppen. Mer om det senere.
Aleksander Libæk er en av de 23 forskerne ombord. Han er fersk masterstudent ved det Geofysiske institutt på Universitetet i Bergen, og er med på toktet for å hente inn data han skal jobbe med de kommende årene. Det er prosessene nedover i vannsøylen som interesserer havforskeren Fer og masterstudenten Libæk.
– Det varme vannet som strømmer inn har med seg varme fra Golfstrømmen i sør. Vi skal se på hvordan for eksempel tidevannet fører til vertikal blanding mellom det varme vannet i dypet og det kaldere laget med vann som ligger over, sier Libæk.
seg til toktet med redningskurs i Bergen i forrige uke.
Men hvor er isen?
Norges splitter nye isgående forskningsfartøy FF «Kronprins Haakon», er nettopp det: isgående. Skipet kan seile i islagt farvann, og nettopp det var et poeng for Ilker Fer og kollegaene i planleggingen av toktet. Fer er toktleder og professor i oseanografi ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret.
Normalt sett er det is i dette området, og med på toktet er meteorologer som skal måle oppover i atmosfærens grenselag fra åpent vann og inn over isen. Men akkurat denne sommeren har naturen spilt forskerne et puss: Sjøisen er ikke her. Men det er ikke noe dramatisk, er Fer rask til å avklare.
– Det var is da vi var her i juni, men nå over sommeren er den blitt borte. Det er tilfeldig, men skuffende for oss. Det er ulike prosesser som oppstår der is møter varmt vann. Is på kaldt vann er ikke så interessant å studere, sier Fer.
Tidevann og turbulens
At isen ikke er der nå under toktet, er verst for meteorologene. Isen vil komme tilbake i løpet av høsten og vinteren. I løpet av de to toktukene skal seks rigger settes ut på havbunnen som skal samle data for havforskerne gjennom et helt år. Flere automatiske fartøy settes ut, noen for å patruljere området i et halvt år, noen kun for toktperioden.
– Målet er å samle data fra dette området i løpet av ett år. Riggene samler tidsserier på spesifikke punkt, mens en undervannsrobot, en såkalt glider, supplerer med å gå i et fast mønster som gir oss en profil på vannsøylen, sier Fer.
Tidevann er et eksempel på en prosess Libæk skal studere, nærmere bestemt hvordan tidevannet er med å blande det innstrømmende varme vannet med det kalde vannet i Arktis som ligger i overflaten. Tidevannet kan lage både turbulens nedover i vannsøylen, og mer jevne bevegelser – indre bølger.
Riggene følger topografien under vann, eller batymetri, som det heter på fagspråket.
I tillegg til forskerne er også flere kunstnere ombord på Kronprins Haakon på dette toktet.
Fakta om toktet:
- Toktet er en del av det store norske prosjektet Arven etter Nansen, som undersøker hvordan det arktiske klima- og økosystemet er i endring.
- Forskerne på dette toktet er fra UiB, UNIS, NTNU og Meteorologisk institutt.
- Målet for toktet er prosesstudier av havstrømmer og varmetap i innstrømmende vannmasser nord for Svalbard.
- Det skal settes ut seks rigger på havbunnen, automatiserte undervannskjøretøy, samt målinger oppover i atmosfæren.