Forskningsfartøyet beveger seg nord i Barentshavet og går inn i isen for å undersøke nye områder. Les en smakebit på forskernes liv på båten.
Hva skjer på havbunnen?
Av Emmelie Åström, postdoktor (VISTA) ved AMB, Universitetet i Tromsø
Å bli med på forskningstokt er vekslende. Du vet aldri hva som kan skje, hva du kan få opp i prøvene dine eller hva du kan få oppleve ombord. Ene dagen kan det være kraftig sjø, bølger som slår over kanten på fartøyet, andre dager stille og sol. Det samme havet, Barentshavet, kan vise seg på så forskjellige måter.
Kartlegging med multistråleekkolodd
Av Asgeir Steinsland, overingeniør på Havforskningsinstituttet og instrumentsjef på F/F Kronprins Haakon
Vi nærmer oss nå slutten på det første toktet med F/F «Kronprins Haakon», og vi setter snart kurs for Longyearbyen. En av oppgavene vi har hatt på toktet er kartlegging av bunnen på flere forskjellige lokaliteter. Dette for å forberede utsetting av strømrigger på et senere tidspunkt. «Kronprins Haakon» har mange forskjellige ekkolodd og sonarer vi kan bruke for forskjellige formål. For å se etter fisk i vannsøylen har vi brukt EK80 fiskeriekkolodd som ser rett ned under skipet i en smal stråle. For kartlegging av havbunnen må vi bruke en annen type ekkolodd.
Kule beitedyr
Av Nicole Aberle-Malzahn og Angela Stippkugel ved NTNU, Trondheim
Spennende planktondyr i ulike størrelser, og som ikke kan svømme aktivt mot havstrømmene, har funnet vegen til laboratoriene om bord F/F «Kronprins Haakon» siden vi forlot Tromsø i forrige uke. Forskere og ingeniører fra forskjellige norske institusjoner har flytta inn i våt-, utdannings- og kjølelaboratoriene for å gjøre seg klare til prøvetaking og analyse av planktonprøvene. Etter det har tredje dekk blitt forvandlet til en hektisk basar: livlige krillprøver danser i planktonnettene og maneter i ulike former og størrelser driver galant gjennom prøvevannet. Gigantiske tanglopper(amfipoder) som er større enn fem centimeter overrasker til og med erfarne forskere. Å gå gjennom planktonprøvene er håndarbeid, og de sorteres med pinsett og pipette. Noen av de mindre planktonfraksjonene er samla i petriskåler. Beger og prøver blir utvekslet mellom planktologer når det er nødvendig.
Samler alger, bakterier og virus
Av Gunnar Bratbak, Universitetet i Bergen
Vi er sju forskere og teknikere om bord som studerer mikroorganismene i havet. Dette er organismer som er så små at vi må ha mikroskop for å se dem, men de er ofte så mange og aktive at de betyr mer for miljøet i havet enn større dyr som fisk, sel, hval og isbjørn.
Algene (små planktonalger, ikke tang og tare) er havets primærprodusenter. De er planter og lager all maten som alle andre organismer i havets næringskjede lever av. De fleste bakteriene lever av oppløst organisk materiale som algene og andre organismer skiller ut, men noen er også primærprodusenter som algene. Virus kan gjøre algene og bakteriene syke slik at de dør og skal vi forstå hvordan næringskjeden i havet fungerer kan vi ikke bare se på hvem som spiser hvem, men også hvorfor noen blir infisert av virus og dør før de blir spist.
På vei mot isen
Randi Ingvaldsen, forsker ved Havforskningsinstituttet
Jeg står tidlig opp denne morgenen og går raskt opp og ser på ekkoloddet. Det viser at det er lite fisk og plankton i vannet, og at bunnen stuper bratt nedover mot tusen meters dyp. Jeg trenger ikke se på Olex’en for å vite at vi nå har gått fra det ganske så grunne og produktive Barentshavet og videre inn i det dype Polhavet. Snart når vi isen.
Toktet har nå gått i ti dager. Det startet i Tromsø som ligger tett oppunder 70oN, og i går passerte vi Kvitøya på 80oN. Øya badet i sol og utsikten var upåklagelig. I løpet av disse ti dagene har vi hatt måleredskaper i havet mer enn 50 ganger, og fra disse har tatt mer enn 5000 biologiske og kjemiske prøver til analyser. Merkelapp-systemet vårt for prøvetaking har altså fått kjørt seg. Og samtidig har vi altså beveget oss mer enn 1300 km nordover.
Nå har polartorsken fått QR-kode
Av Pål Ellingsen, UNIS. Han er dataforvalter for Arven etter Nansen.
Mens Nansen var på tokt i arktiske farvann, forgikk forskningen ved hjelp av enkle verktøy for observasjoner. Observasjonene ble skrevet ned i loggbøker, som så ga grunnlaget for oppdagelsene som ble gjort.
I dagens forsking er loggboken fortsatt et viktig verktøy for en forsker, men det er ikke lengre slik at flesteparten av observasjonene blir gjort manuelt.
Ta for eksempel toktet jeg er med på nå, et av toktene i prosjektet «Arven etter Nansen», som skal kartlegge biologiske, kjemiske, geologiske og fysiske forhold nordøst for Svalbard. Her samler forskerne innen store mengder prøver, i form av for eksempel vev og blod fra bunnlevende dyr, dyre- og planteplankton, vannprøver, virusprøver, celler og iskjerner.
I tillegg samles det inn data fra instrumenter på båten, som for eksempel ekkolodd, sjøvannstemperatur, saltinnhold og værdata. Alle disse prøvene og dataene skal gjennom prosjektet gjøres tilgjengelig for alle forskerne i «Arven etter Nansen». Senere skal de publiseres i en åpen database.
Les hele innlegget her
Marine småkryp og store håver på kurs mot iskanten
Av Camilla Svensen, førsteamanuensis i marin økologi ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Det føltes ut som om jeg nettopp hadde sovnet da jeg hørte banking på kabindøra og toktlederens forsiktige stemme: «Er du våken? Det er straks klart for prøvetaking». Det fristet lite å forlate den varme køyesenga for å krype ut på dekk i den kalde arktiske høstmorgenen. Men store isbrytere med kurs mot Polhavet er ikke stedet for etternølere. Prøvetakingen foregår hele døgnet, og siden bare ett instrument kan være i vannet av gangen, får alle forskerne sin tilmålte tid ved vinsjen. Den tiden er verdifull. Derfor befant jeg meg kort tid senere på dekk utstyrt med hjelm, vernestøvler, varmedress – og en stor dyreplanktonhåv.
Lufta var skarp, bare to-tre grader, og tåka hang lavt over havet slik den ofte gjør i Barentshavet. Men tåke betyr også lite vind, og lite vind er gode nyheter når man befinner seg på båt langt ute på storhavet. Spesielt når man skal håndtere en håv på 200 kg. Mannskapet koblet håven til vinsjen, og ved hjelp av en kraftig kran ble den løftet opp fra dekk og sjøsatt. «Hvorfor må man ha så stort utstyr for å fange noe som er så smått», tenkte jeg mens jeg så håven forsvinne ned i det klare blå vannet, ut av syne.
Utforskning av klimagasser i havet og i havisen med fokus på havforsuring
Av Agneta Fransson ved Norsk Polarinstitutt), Melissa Chierici og Elizabeth Jones, begge ved Havforskningsinstituttet
Den nye isbryteren «Kronprins Haakon» beveger seg rolig gjennom bølgene i Barentshavet. Ikke noen havis i sikte enda, vi er kun ved 77°N. Havhester og delfiner følger oss mens vi seiler nordover. Noen havhester har funnet et nytt hjem på fartøyet, og de sjekker oss fra øverst i masten og spør kanskje: hva driver disse forskerne med?
Arktis har blitt varmere og havisen endres fra tykkere flerårig is til tynnere ettårig is. Dette fører til endringer i biogeokjemiske prosesser og økosystem. Vår forskning fokuserer på å studere variasjoner og endringer i havvannets og havisens karbonatkjemi, utveksling av CO₂ mellom luft og hav, og havforsuring i forhold til tilstanden i havisen og pågående prosesser, samt ulike vannmasser og smeltevann.
Les hele innlegget her
Kaffepause med fisk
Av Svein Haaland, journalist i NRK og observatør på toktet
En 15 minutters kaffepause om bord i messen på F/F «Kronprins Haakon» kan handle om de utroligste tema, og noen ganger snu opp ned på hvordan man ser på saker og ting i verden. For eksempel fisk.
Laboratoriearbeidet om bord på «Kronprins Haakon»: Hvem gjør hva – og hvor?
Av Bodil Bluhm, forsker ved Universitetet i Tromsø
Verktøy, skruer, limbånd, buntebånd og sakser ligger spredt utover laboratoriebordet. På golvet er pappesker med ulikt utstyr satt opp på rekke og rad sammen med robuste ekspedisjonskasser fra Zarges. De inneholder tunge instrumenter. Et hopetall av forskere er opptatt av å sette feltlaboratoriene sine på plass om bord på F/F «Kronprins Haakon». Og dette skipet har mange laboratorier. Alle er splitter nye, rene og har utsikt til de skumhvite bølgetoppene i Barentshavet.
Underveis!
Av Leif Christian Stige, forsker ved Universitetet i Oslo
Mandag kveld i nitiden forsvant kaien i Tromsø akterut og vi satte kursen nordover – mot Nordishavet! Dette er første forskningstoktet med F/F «Kronprins Haakon» og første fellestoktet for prosjektet Arven etter Nansen, som vi har jobbet mer enn fem år med å planlegge. Nå er vi underveis!
Hektisk aktivitet rett før toktet starter
Randi Ingvaldsen, forsker ved havforskningsinstituttet
Om få dager starter det første ordinære toktet med F/F «Kronprins Haakon». Den siste planleggingen og pakkingen foregår for fullt. Innsamling av gode data til forskning innebærer alltid et voldsomt detaljfokus, siden det skal så lite til for at dataene ikke skal holde den kvaliteten som er nødvendig. Siden vi også skal langt ut i havet, må vi ha med oss alt vi trenger før vi går fra kai. Dessuten reiser vi med et forskningsskip som ikke har vært i ordinær drift enda. Da sier det seg selv at vi må tenke nøye gjennom alt som skal gjøres på forhånd.