Av Rolf Gradinger, UiT
Samarbeid mellom ARCTOS og Arven etter Nansen
Polarfronttoktet vårt vil være rettet mot en av disse grensesonene. Grensesonen mellom iskaldt arktisk vann og varmere atlantisk vann som ligger nord for Norge og like øst for Svalbard. Vi kaller denne grensesonen for polarfronten, og den vil være i fokus for studiene våre i en uke, mens vi er ombord på UiTs forskningsfartøy Helmer Hanssen.
Dette toktet er et samarbeid mellom Arven etter Nansen-prosjektet og det Tromsø-baserte ARCTOS-nettverket, og vil dermed gi et rammeverk ikke bare for forskning, men også for utdanning av unge forskere fra flere norske institusjoner.
Rolf Gradinger, UiT, klar for å lede ekspedisjonen til Barentshavet. Foto: Charlotte Stark, UiT
Fra karantene til feltarbeid
Nå er vi på slutten av en ti dagers COVID-karantene, men14. mai setter vi seil og drar fra Tromsø og vi vil nå frem til studieområde vårt to dager senere. Vi ønsker å krysse polarfronten to ganger og ta prøver for å utforske og forstå mønsteret når det gjelder utbredelsen og aktiviteten til plankton, fisk, dyr som lever på havbunnen, marine pattedyr og vi ønsker å relatere disse mønstrene til hvordan frontsonen er strukturert. Vil frontsonen bare være en grense som skiller Arktis fra systemet i atlanterhavsområdet og dets arter, eller vil vi se at den har utviklet sin egen dynamikk som fører til forbedret mattilgjengelighet for sjøfugler og sjøpattedyr på samme måte som en oase i ørkenen. Bare prøvetaking i polarfronten vil gir oss disse svarene.
Ehsan Abdi, foran gliderne som skal delta i toktet. Foto: Charlotte Stark, UiT
Lære opp fremtidens forskere
På denne tiden av året er Barentshavet på sitt mest produktive. Mikroskopiske mikroalger har nå ventet i flere måneder på at sollyset skal komme tilbake, og de vokser nå raskt og gir dyreplankton og hele resten av næringskjeden store mengder med mat. Vi håper at vi vil treffe på maksimal blomstring på toktet vårt, og at kontrastene mellom områdene vil være store – men man vet aldri ettersom hvert år er helt unikt. I tillegg til forskning, vil 13 studenter med veldig varierende bakgrunn bli introdusert for praktisk marinbiologisk vitenskap for første gang i livet.
Flere tokt kobler datasett sammen
Mens vårt studie fokuserer på polarfronten, gjennomfører Arven etter Nansen en parallell ekspedisjon ombord på forskningsfartøyet Kronprins Haakon, som dekker hele Barentshavet fra det varme Atlanterhavsvannet og helt opp i det isdekte ishavet. Målet er at ved nøye justeringer av prøvetakingen, vil vi kunne koble alle datasett fra begge disse toktene. Sammen med tilleggsinformasjon fra satellitter håper vi at dette vil kunne gi et utmerket og skikkelig øyeblikksbilde av statusen til økosystemet i Barentshavets.
Klare til å kome om bord og reise med Helmer Hanssen. Foto: Charlotte Stark, UiT
Denne informasjonen er viktig ettersom Barentshavet er et hav i stadig forandring, drevet av flere effekter knyttet til klimaendringer. Bare forskning i felt, slik som dette samarbeidet mellom AeN og ARCTOS, kan løse det intrikate puslespillet om hvordan det fremtidige Barentshavet vil fungere, og om vi fortsatt kan opprettholde et av de mest lønnsomme fiskeriene på jorden. I løpet av de neste to ukene vil vi gi deg førstehåndsinformasjon om våre forskningsmetoder, foreløpige funn og andre erfaringer – så følg med.
Faktaboks:
ARCTOS/AeN Polarfronttokt 2021
Hovedideen bak dette fellestoktet er å utføre en detaljert karakterisering av polarfronten ved hjelp av en kombinasjon av fjernmåling, tradisjonelle og autonome prøvetakingsplattformer/teknikker.
Denne studien vil få fram hvordan fysiske prosesser, i forskjellige målestokker, påvirker økosystemtrekk over polarfronten. Dette inkluderer karakterisering av vårblomstringen på begge sider av fronten som forventes å skje i regionen under toktet, i tillegg til bestander av planteplankton, dyreplankton, fisk og bunndyr.
Vi vil også beskrive koblinger mellom biologiske og fysiske prosesser som foregår rundt frontalsystemet. Denne polarfrontstudien tar sikte på å øke vår forståelse av det levende Barentshavet.
Akvaplan-niva har deltatt I dette toktet med 4 gliderfartøy (to havglidere, Hydroid M1, og to seilbøyer). Equinor har sponset denne aktiviteten og deltagelse i toktet for Akvaplan-niva. Planktonsensoren UVP6 inne i glideren M1 er finansiert av EU prosjektet Bioglider (EraNEt MARTERA program).
Denne teksten er oversatt av Charlotte Stark, UiT og korrekturlest av Fride Tonning, UiT