Forskerne har lenge trodd at livet under i og havisen tok en time-out gjennom polarnatta, og at Polhavet var relativt dødt gjennom vinteren. Ny teknologi, litt tilfeldigheter og dedikerte studier på Svalbard som del av Polarnattprogrammet har åpnet øynene våre for at vi har tatt helt feil. I stupende mørke er det stor biologisk aktivitet og flere ulike krepsdyr, fisk og bunndyr forbereder reproduksjon og nye generasjoner settes til verden. Livet i Polhavet slås ikke av med dagslyset, men små glimt har vist oss hvor lite vi egentlig forstår av det arktiske marine økosystemet på denne tiden av året. I motsetning til den ugjestmilde verdenen Ousland og Horn opplever oppå isen med kulde ned til minus 40 grader, blir ikke havvannet kaldere enn minus 1.8 grader. Organismene opplever dermed ikke så store temperaturforandringer, men store forskjeller i lysforhold og næringstilgang. Hva spiser de? Hvor mye mat trenger de? Hvor finner de den? Slike grunnleggende spørsmål stiller forskerne ombord på FF Kronprins Haakon. De måler også hvordan miljøgifter påvirker organismene når fettreservene tæres ned, og hvordan havforsuringen varierer gjennom året.
Forvaltning for høsting og risikovurdering for ny aktivitet baserer seg på kunnskap om hvordan aktiviteten påvirker livet i havet på kort og lengre sikt. Da er det viktig at vi vet hvordan fiskeri og eventuelle utslipp vil påvirke systemet også om vinteren. Tråleren North Guider ligger fortsatt i et verneområde på Svalbard som et monument over både hvor raskt en ulykke kan skje, og hvor vanskelig det kan være å rydde opp. En dyktig kystvakt og litt flaks hindret utslipp. Den fulle konsekvensen av et slikt utslipp hadde vi ikke kunnet vurdere. Til det mangler vi nok kunnskap om økosystemet og hvem som ville blitt påvirket i desember.
Å skaffe denne kunnskapen er ikke lett, men vi har begynt innsamlingen av data. Forskere i Arven etter Nansen har nettopp hentet inn data fra en rekke måleinstrumenter som har stått ute ett år i området. Nå henter vi inn data som ikke kan måles automatisk, men krever utstyr og forskere som kjører eksperimentet og samler inn prøver i felt. Og derfor er forskerne i Arktis på denne tiden av året. Børge Ousland og Mike Horn har krysset et Polhav med et isdekke preget av tynn is og mange råker. De kunne seile langt nord fra Alaska etter nok en sommer med svært lite is, når en ser på hele Arktis. På vår side av Arktis har isen stuet seg opp i år, og ført til vanskeligere isforhold enn håpet. Arktis er dynamisk og uforutsigbart på kort sikt. På lang sikt ser vi at endringene er dramatiske og entydige. Nå følger vi dramaet for skiløperne, mens forskerne jobber lange dager ombord på et nytt og godt utrustet forskningsskip som gjør det mulig å studere det arktiske økosystemet i polarnatten.
Forskerne har heldigvis ikke like dramatiske dager, og heller ikke like stor oppmerksomhet. I likhet med Ousland og Horn er forskerne også ute for å dokumentere og forstå et Arktis som er i stor endring, men med en ganske annen tilnærming. Målet er solide vitenskapelige resultater som trenger grundige analyser før de er klare. Planleggingen er grundig og ned til minste detalj for begge gruppene. De vet at de må håndtere endringer som skjer på mange ulike plan. For slik er Arktis. Det er et uforutsigbart miljø. Både for skiløperne og for forskerne. Selv de mest erfarne polfarerne strever med å klare seg, fordi tynnere is og mer åpent vann under deler av turen, temperatursvingninger mellom pluss 2 og minus 40 grader, regn og snø, sterk vind og rask isdrift gjør det krevende. Endringene fører til at tidligere erfaringer er mindre verd.
Også for plante- og dyrelivet i Polhavet er det mange og store endringer. De har spesialisert seg på å tåle lange kalde og mørke vintre med lite mat, og korte hektiske sommerperioder med mye mat og overflod. Mat og levested er for mange tett knyttet til havisen. Med kortere vintre og varmere vann blir det levelig for nye arter som kommer sørfra, og økosystemet endres. Vi kan ikke bruke tidligere kunnskap, fordi den ikke holder vann i et endret Arktis.
Endringene åpner for mer interesse og aktivitet i Arktis. Da må kunne forvalte disse områdene godt, med oppdatert kunnskap. Den er forskerne i Arven etter Nansen ute og samler inn nå, og økt oppmerksomhet om hvordan det er i et Polhav i polarnatten får de ved hjelp av to modige skiløpere og polfarere.
Kronikkforfattar: Marit Reigstad, Professor i marin økologi ved Institutt for arktisk og marin biologi. Prosjektleiar Arven etter Nansen.